Daltjuvmana - smatt på ordet og kjenn eimen av skog og naturmystikk. Tvekroka furuer som legger beslag på synet og du føler du befinner deg på høyden av deg selv der oppe.

Fin scooterkjørt løype fra Daltjuven til Stålmyraog nesten ingen mennesker før vi kom ned på hovedløypa til Stryken ved Stålmyra. Der gås det i flokk og følge.

Hvem trenger gardiner når vi har snøkrystaller ?

Underkjølt nedbør glaserte både snøen og meg så det så ut som jeg gikk i et glinsende antrekk.

Ditto skarpt føre og noe feste var ikke å spore så har var det bare å kaste seg ut i dansende skøytetak oppover og bortover. Hu hei hvor det gikk!

En flott overskya dag, marka på tvers, 16. januar 2010!

Porten til Dovregubbens hall var bolta igjen med is og kalde gufs.

Trolsk stemning over Langtjernbrenna på vei mot Løvlia i dag, søndag 10. januar.

Vi valgte å gå motsatt vei av alle som velta ut av skibussen på Ringkollen, og fikk sporene for oss selv til Grua. Vi er én etappe nærmere det endelige målet i Jotunheimen.
Kaldt var det, og store temperaturvariasjoner underveis. Hjemme var det -17 morgenkvisten, Ringkollen ca - 15, og i strekket retning Sinnerdammen var det nok ned mot - 25. Iskalde gufs! Finnlandshetta jeg sist brukte i 1980 kom til stor nytte, og sekken var for øvrig fylt med ull ull ull, og et par sjokolader.

Årets første helg ble tilbragt i de vakreste omgivelser midt i marka, eller skauen om du vil. Det ble til sammen 8 mil på ski att og fram. Ikke veldig folksomt i løypene nord for Kikut. Flotte forhold, og ganske stor variasjon i lufttemperatur fra elveløp til midt inni skauen eller på høydedrag. Uansett var det såpass kaldt at ingenting forholdt seg flytende, bortsatt fra sprit og sirkulerende blod. Rosinene måtte først tines i munnhulen før de kunne tygges. Her vurderte jeg faren for plombetrekking og tannknekking som stor!

Fullmånen strålte som enn lyskaster i natt og lyste trolsk inn i den den vesle rødmalte hytta der vi sov godt og varmt etter svært effektiv fyring. - 18 grader var det ute, + 18 grader var det inne.

Det er et vakkert land vi bor vi, og det finnes ikke et mer helhetlig energikikk enn å traversere marka i skispor, midt i de vakreste postkort.

Og det er helt gratis!