Null utsikt er turen verdt

Skylaget drev feil vei, både horistant og vertikalt, denne formiddagen, og tåka la seg permanent over en viss høydemeter i Mellomkollen naturreservat. Men, skog er skog; mørkt, magisk og mystisk.

Utsiken fra Gaupekollen var påklagelig i dag. Intet at skue.

Fra toppen av Gaupekollen, 524 m.o.h.

Mediumhøyt på Mellomkollen

537 m.o.h er ikke så høyt, men høyt nok til å føle seg på toppen av verden. Utsikten fra Mellomkollen er på god vei til å gro igjen; snart ser man bare skogen for trær.

På toppen av Mellomkollen, 537 m.o.h.

På vei ned møtte jeg denne skjeggete karen





Sommerhjulfugl

Kanskje var det sola og varmen som lokka denne sommerfuglen ut på vift på et sommerdekk? Eller var det et forsøk på å trylle om bilen til Chitty chitty bang bang , den flyvende bilen (en barnebok jeg ble veldig fascinert av som 5-6 åring)?

Lue, votter og annet ulltøy var med, men selv et tradisjonelt lett sommerantrekk ble i varmeste laget under vedærbe'. God alternativ trening. Det eneste som ikke stemte, i tillegg til hva kalenderen viste (1.oktober!) var at blåbærrisa var gustne og grå.  Insektene glimra forresten også med sitt fravær.







Den siste tamme blomsten (blomkarse planta i juli) holdt stolt stand.
En fargeklatt som ikke trengte sola som lyskaster.