Kortere til vinteren

Året har snudd og det går strake veien mot vinter. Det gikk da fort, for det er da ikke så lenge siden siste snøfall synes jeg. Fremdeles slår lukta av skistøvlene mot meg når jeg åpner døra til kjellerboden. Det gjør meg glad, selv om støvlene er evig sure. Vissheten om at det fornøyelige som har vært skal komme igjen, det er en god ting. I mens får sommeren slumre seg av gårde i et passende tempo uten klokke og sokker. 

Valmuene har oppdrag i sommer

 

Sommerskog og stille

Nå er skogen på det grønneste og sommernatta på sitt mest lyse.
Aldri fred for fuglesang, men det er en velsignet avveksling til bildur og sus fra elektriske småartikler  som til daglig er bakgrunnsstøy 24 timer i døgnet. Man legger ikke merke til at det er der før det er borte.  Det er skummelt at vi har vendt oss til og akseptert ulydene. I tillegg brer festivalmusikken om seg i enhver park og grønne flekk i byen. Støy er søppel, som all annen ufrivillig ytre påvirkning.


Nytt liv på gammel grunn





Vin de pays

Kjellerkald rød i det viltvoksende grønne

 

Svalbard - et særskilt stykke Norge

Nasjonen Norge er så mangt. Og noe er noe helt for seg selv. Som Svalbard og
Spitsbergen; Et bittelite frimerke av et samfunn, men du store all verden så storslagent i sin annerledeshet og velde av fjelde. Isbreer, gruvedrift og polarekspedisjoner har satt sine tydelige spor for evig tid, og i grunnen lite som minner om fastlandsNorge (sett fra  en turists øyne).

                      
   

Perfekte forhold under Spitsbergen maraton og Spitsbergenmila med sol og lite vind. Uvant med såpass "lunkent" starttempo, og strategien med å finne en rygg å henge på holdt bare 10 meter.  Beina fikk løpe som de ville så da gikk det strake veien i tet til mål med fornuftig restitusjonsinntak av cola og rosinboller (endelig en løpsarrangør som kunne tilby noe annet bananer. Av naturlige årsaker).
Stort og solid støtteapparat og antall supportere underveis. Omvendt proporsjonalt med folketallet sammenliknet med Oslo. Vel så mange utenlandske som norske deltakere. Løpet fortjener flere deltakere. Flottere løpsomgivelser kan man ikke få.

Stillestående rett-opp-og-ned-hopp med linjal i ryggen. Foto: Kari Anne Sund

Hvem skulle tro at sesongens grilldebut skulle skje i solsteika i Longyearbyen? Joda, 1. juni lå grillosen over øya. Kyllingfilet i lompe. Med ketchup. Fortspist mat.


Og skisesongen 2012/2013 var ikke over! Det ble en flott "påsketur" over Gruve 7.


Med børse og feller