I gjensnødde spor

Hva bedre kan man fylle en snørik vinterhelg med enn skigåing og snømåking?



Jo, skia er der et sted.

Jeg er glad i snø, masse snø, så nå er det høytid og jubalong. At det også innebærer å måtte gå opp skispor i noen mil , ei se snurten av sine egne ski der nede, og ikke få et gratis hviletak i nedoverbakke betyr bare mer slit og bedre trening. Bra belønning etter en slitsom tur ble det på Skihytta i Snertingdal der hele menigheta var samlet (i flere betydninger skulle det vise seg), kaffe og vaffel (etter nista selvfølgelig) og tørking av vått tøy.
Takmåking kom etter hvert høyt opp på helgeprogrammet da det snødde dag og natt, og mye var det fra før. Snøen som har kommet i 2014 er ikke tung, men 60 cm-grensa var passert.

Ja, jeg liker vinteren og alt som hører med; Kuldegrader, snø, knitring under støvelsåla, rim i barten, det blå lyset, lydene som er pakket inn i vatt, skogen kledd i bomullskåpe og varmen i det snøkledde landskapet.

Underveis i Laugarunden

 

Nær skihistorie fra forrige årtusen

Første skitur i nære Nordmark denne skisesongen, og med noe varierende løypeforhold.  Har ikke talt opp antall nye riper under skia, men det spiller ingen rolle. Grusski er grusski. Noe uheldig med mobilbatteri i kulda, og ikke prioritert fotostopp fra helgas turer i hhv Maridalen og Sørkedalen, men vakkert husker jeg at det var, med florlett nysnø som hvilte bekymringsløst på granene.

Angst og beven-dette går for fort!

 

Derfor blir det i stedet fotografisk tilbakeblikk fra tidligere skispor, fra forrige årtusen:

1970-tallet:
Den gang barneskirenn gikk på idealtid, antrekket var polvotter, hjemmestrikka ullgenser, treski (merke: Trysil-Knut) og bambusstaver med trinser. Ploging hørte til tidlig barnelærdom.


1930/40-tallet:
Vidarløpet var en gang verdens største skirenn. Rennet var 35 km langt og gikk mellom Stryken og Sognsvann.  Deretter overtok Vasaloppet og Birkebeinerrennet oppmerksomheten. Flotte premier var det den gang og vinterens detektivprosjekt blir å finne resultatlistene fra Vidarløpet fra 30- og 40-tallet. Gode tips nevner den tidligere sportsavisen "Sportsmanden" Det er uansett moro å tenke på at forfedrene har sust over Daltjuvmana i anorakk og topplue, kanskje med Østbyes skismøring under skia og med ertesuppe på matstasjonen.

Premietallerken fra Vidarløpet, uvisst fra hvilket år.

Lever i en drøm

"Lever i en drøm, en vill en, som spiser solnedganger som drops".
Det var neppe dette Dum Dum Boys hadde i tankene da de skrev teksten sin:

Solnedgang over Spåtind

Eller dette:

 

Jeg lever i en drøm, en vill en. Med delikate innslag av sivilisasjon (les; snorrette skispor).

 

Slushski

Jeg er stadig imponert over hva zeroskia byr på av godt feste på trøblete føre.
I dag var det vått, men allikevel fint å gå inn til Daltjuven.

Ingen snøplog å se på Snøploghøgda, men hogstmaskinene hadde tatt for seg siden i fjor. Det er bra å se at Løvenskiold ikke nøyer seg med å drive varehandel, men fortsatt driver aktiv skogsdrift. En næring med lang historie og dype røtter av blod, svette og tårer. Dessuten gror Norge igjen.

Snøploghøgda. Nå som en åpen plass.

Og så begynte det å snø.  Store vektløse fnugg.

Jul de ski 2013

Et julepotpurri fra ei som trakk vinnerloddet for juleskiføret 2013

2. juledag

 

3. juledag

 

4. juledag

 

5. juledag

 

6. juledag

 

Nyttårsaften

 

1. nyttårsdag