...sang
blåveispiken til Kurt Foss og Reidar Bø i 1950.
Men jaggu er det også gøy å løpe på Ringerike! Og det ser jommen ut som det er gøy å være publikum, arrangør og lokalbefolkning også.
Ringeriksmaraton, som arrangementet heter, er gjennomsyra av så mye positiv og trivelig stemning at man ikke kan unngå å bli smitta. Her er det mye lyse utsikter på grønn resept og her gjøres det ikke forskjell på høy og lav; her heies det på alle. I tillegg
kan de det med å arrangere løp på Ringerike; bla med å sørge for mye og nyttig informasjon før og etter løpet, transport til/fra etappene, stenging av veier, samarbeid med lokal pressse og media, og massiv mobilisering av lokale løpere og frivilige som stiller for arbeidsplassen, familien, vennegjengen eller gata de bor i.
”Takk for i dag!” sa den ene løypevakta til meg da hun sykla fra vaktposten sin på Mosmoen etter at alle løperne hadde passert. Det var jeg som skulle ha takka.
Navnet skjemmer ingen
Nevner et lite knippe av lagene som deltok:
Dyrene i Afrika
Familiekraftverket
Flyfillene
Frustrerte føtter
Medvind
Pompel og Pilt
Ringerike sykehus akuttuppene
Run Forrest, run!
Suggene
Svigersvina
Vi er nok flere som kunne tenkes å passe inn i flere lag her, ut fra navnene å dømme.
Idrettsglede for alle!
 |
| Det ene laget fra Spina mot mål (Foto: Arne Tvervaag ) |
Storgata i Jevnaker ble etterhvert fylt opp med entusiastiske heiraop og klappsalver for alle som nærma seg mål, opp den seige bakken. Det flotteste med årets løp var ikke egen eller mitt lag sin innsats, men målgangen jeg fikk med meg med laget Spina; Kjempeflott å se at også funksjonshemmede var med som aktive løpere, alene, hånd i hånd eller i rullestol.
Statuen av Ivar Ballangrud sto rak i ryggen på Jevnaker torg og minnet oss på at Jevnaker har fostret store idrettsmenn også tidligere. Prikken over i-en langs løypa var levende korpsmusikk. Jeg kan ikke huske hva dere spilte da jeg løp forbi, men jeg vet at det hadde bedre effekt enn en nymotens energibar til kr. 49. pr munnfull.
Nordens Provence, eks. druer
Det er ikke for ingenting at noen kaller Ringerike for Nordens Provence. Det er lett å forstå når man løper langs Jørgen Moes vei og skuer utover mark og åkre: Malerisk vakkert. At det ikke er muscatelldruer som vokser der, er en bagatell. Man har da pol på Jevnaker. Og bakom duver Krokskogens trolske skog.
Da capo
Dette var min femte deltakelse i Ringeriksmaraton, og nå er det bare parmaraton jeg ikke har løpt av de ulike variantene å dele opp maratonen i.
Den artigste opplevelsen var i 2006, da jeg deltok som fjerde ”mann” på herrelaget til Oslo frontrunners, og vi vant herreklassen (mosjonist-/bedriftsklassen). Vi ble enige om at jeg ikke skulle ta i mot premie, og hvis noen spurte het jeg "Melvin". Året etter stilte Frontrunners med damelag (mosjonist-/bedriftsklassen) på 4 x 10 km, som vi også vant. Året etter løp jeg hele løypa, og vant (og fikk den historisk styggeste premiegjenstand jeg noensinne har sett). I 2009 stilte Frontrunners med to damelag, og igjen vant vi i klassen 4 x 10 km damer mosjon.
I 2011 hadde jeg konvertert til SK Vidar, som vant eliteklassen i 8'er-stafetten. Det var ingen overraskelse, da det ikke var flere lag i den klassen, så her var det tiden som var det spennende. Litt raskere totaltid enn i fjor ser jeg, og selv veldig fornbøyd med 3. etappen sammenliknet med fjoråret.
De siste bakkene opp til Kirkeskolen og Norderhov kirke er tunge, men det var ikke verre enn at jeg kunne legge inn en liten spurt opp mot veksling.
Takk til arrangørene Ringerikes blad, IL Holeværingen, Jevnaker IF, Ringerike O-Lag, publikum og alle løpere for en flott dag på vakre Ringerike!
Jeg kommer igjen!
