Ååå, jeg tok mange bilder av ufattelig vakre motiver på turen Skansebakken-Skamrek i dag! Men ingen av dem ble lagra på mobilen. Godt jeg har god visuell hukommelse, og mange bilder fra tidligere turer samme sted, for dette er en av markas indrefileter jeg liker aller best. Både fordi det bare er oppoverbakker (den ene veien, naturlig nok), og fordi det er så vakkert at jeg må klype meg i skijakka. Hver gang.
Dovregubbens port viste seg igjen som den gjorde 10. januar 2010. Derfor bruker jeg like godt dette bildet, som taler også for dagens tur og samme trase (trekk fra sola):
Ved Skamrek traff jeg på en eldre mann som også snudde der. Vi var helt enige om at den vakreste traseen tilbake var samme veien som vi hadde kommet. Forbi Oppkuvvann. Lysedammene osv, Og dessuten ser man jo ikke det samme når man går motsatt vei. Som jeg skulle sagt det selv. Men så er jo også jeg ganske gammel.
Det skjer noe med landskapet straks man entrer området innenfor skiltet "landskapsvernområde", og det er neppe tilfedig. Det er virkelig som å komme inn i en ny skog med trolsk lys og stemning, og for hver ny utsikt for øyet går det et gisp gjennom gleden.
Det er ikke vanskelig å forså at Krokskogen kalles for eventyrskogen, og at flere diktere, forfattere og malere har blitt grepet av det de så. Peder Christian Asbjørnsen, Johan Sebastian Welhaven, den danske dikter Adam Oehlenslager , Bernard Herre, og sogar Aasmund Olavson Vinje. Med flere.
God jul!
 |
| Turen tibake, fra samme trase 11.desember 2011. Soria Moria? |
Fram med smørejern og sandpapir en sein nattetime, for ingen tid å miste neste morgen. Nå skulle penskia til pers for å gjøres klar til sesongens jomfrutur.
