Synes ikke det er lenge siden jeg løp
10 for Grete, men det er vel fordi man blir eldre at et år føles som mindre enn 365 dager. Målet i årets løp var å passere målstreken på 39.10, og å forsvare klasseseieren i klassen K40-44. Siste milløp var Sentrumsløpet i år og etter Holmenkollstafetten med Norabakken har det vært akillesbetennelse og lårstrekk på menyen. Intervalløktene har allikevel gått (løpt) som hakka møkk fra seinsommeren av, og jeg mente at persen fra 2011 på 39.17 kunne ryke på en god dag.
 |
| I midten på bildet med blå tape på låret. Uvisst om tapens betydning for resultatet. |
 |
| Har begynt å løfte beina gitt. |
Det ble en moderat start med 4 minutter på første kilometeren, tross en super startposisjon og lite krefter brukt på å komme seg fram. Men det måtte gå fortere. Så ikke mye på klokka underveis, men ved 9 km tok jeg en titt og forsøkte finregne mens jeg "forserte" bakken forbi Stortinget. Tempoet kunne ikke økes nå kjente jeg, for da kunne det gå riktig galt, i den ene eller andre enden.
Klarte ikke få opp farta siste kilometereren, og uansett kunne jeg ikke tatt inn de 16 sekundene som skulle mangle på å nå målet. Sluttiden
39.26 er absolutt godkjent og det ble klasseseier igjen. Ingen vondter underveis, og fin flyt. Takk til gode venner for kjærkomne heiraop siste halvdel. Hytteplanmila neste!
Slik føltes det i Ti for Grete i 2011:
http://mbskauerud.blogspot.no/2011/09/ti-for-grete-hilsen-keyserlkka.html
