Jula 2012 i bilder

Ord blir bare bokstaver på rad med så vakkert skue at en må klype seg i armen, gang på gang...

Ved Ringkollen julaften

Ved Ringkollen julaften

1. juledag: Et sted mellom Vassendvika-Løvlia

3. juledag: Prøvde meg oppover retning Spåtind, men ble stoppa av vinden

De ti bud til bords

 

2. juledag. Synnfjell. Traff på to unge menn som hadde gått fra Rjukan, her er de på vei mot Kittilbu

 

Blåtimen i Torpa

2. juledag. Synnfjell. Det er ikke bare religion man kan bli religiøs av.

4. juledag. Synnfjell. Sol og enn så lenge vindstille. 

 

 

Lille julaften på store Krokskogen

Ååå, jeg tok mange bilder av ufattelig vakre motiver på turen Skansebakken-Skamrek i dag! Men ingen av dem ble lagra på mobilen. Godt jeg har god visuell hukommelse, og mange bilder fra  tidligere turer samme sted, for dette er en av markas indrefileter jeg liker aller best. Både fordi det bare er oppoverbakker (den ene veien, naturlig nok), og fordi det er så vakkert at jeg må klype meg i skijakka. Hver gang.
Dovregubbens port viste seg igjen som den gjorde 10. januar 2010. Derfor bruker jeg like godt dette bildet, som taler også for dagens tur og samme trase (trekk fra sola):

Ved Skamrek traff jeg på en eldre mann som også snudde der. Vi var helt enige om at den vakreste traseen tilbake var samme veien som vi hadde kommet.  Forbi Oppkuvvann. Lysedammene osv, Og dessuten ser man jo ikke det samme når man går motsatt vei. Som jeg skulle sagt det selv. Men så er jo også jeg ganske gammel.

Det skjer noe med landskapet straks man entrer området innenfor skiltet "landskapsvernområde", og det er neppe tilfedig. Det er virkelig som å komme inn i en ny skog med trolsk lys og stemning, og for hver ny utsikt for øyet går det et gisp gjennom gleden.

Det er ikke vanskelig å forså at Krokskogen kalles for eventyrskogen, og at flere diktere, forfattere og malere har blitt grepet av det de så. Peder Christian Asbjørnsen, Johan Sebastian Welhaven, den danske dikter Adam Oehlenslager , Bernard Herre, og sogar Aasmund Olavson Vinje. Med flere.

God jul!

Turen tibake, fra samme trase 11.desember 2011. Soria Moria?

Jakten på snøværet

Mellom dag og kveld, ved 15.15 -tida.

Meteorologene meldte om regn søndag, og det hadde jeg lite lyst å våkne opp til.
Pakka sekken lørdag ettermiddag med Torosuppe, brød og pålegg, med sikte mot nord i det nære østlandsområdet,  langt inni skauen.

Det hadde snødd mye i løpet av siste døgnet, og mere skulle komme.  Det er ikke alltid man kan gå på ski fra veien ved Stryken stasjon, men denne  dagen var det supre forhold uten snev av grus.
Blå extra under skia, blå time i lufta.
Natt til søndag snødde det enda mer, og om jeg gikk med snø til knes opp blåstien lørdag, så gikk jeg med snø til låra på vei ned søndag. Men hva gjorde vel det når det venta skiløyper lenger ned.



Vakker utsikt
 

Ca -5 ute. Innetemperaturen var om lag den samme ved ankomst, men det hører med når 27 kvm lykke skal inntas til fulle et vinterdøgn. Ull og dun gjør nytta si, med kokekaffe attåt.

Og i Oslo by regna det...




Kaldt ute, kaldt inne

Det er kaldere på øra enn om vinteren. Eller er det omvendt?

Og så måtte det tas familiebilde

Kaldt var det denne helga, både i seg sjøl, på øra, og andre ekstremiteter. Inne og ute.  
Da innetemperaturen ikke ville rikke seg over 11 grader var det bare trå i gang juleverkstedet med morakniv, bengalakk og bomull, for å holde varmen.


Eller slenge skinnelangs...

På vei opp til Synnfjell lørdag galopperte gradene på termometeret hastig retning nedover og nådde bånn på 28 minus. Full utrustning ble beordret. Dvs varmeputer i skistøvlene og Finlandshette over lue og to buffer, ullmamelukk og votter. Og sekk med ekstra tøy. Dog var det ikke mer enn 13 minus da jeg begynte å gå, og aldri hadde jeg det så varmt i løpet av helga som underveis til Lenningen. På veien tilbake traff skia på en stein og i virvaret for å holde meg på beina fikk jeg den ene staven opp i øyet. Det gikk bra med øyet, men synet forsvant med linsa. Flaks at jeg denne ene gangen hadde lagt et par briller i bilen. Det pleier jeg aldri å gjøre.
Søndag var det gråvær og snø i lufta, så turen opp på fjellet ble avlyst, men på veien hjem tok jeg en avstikker til Svartbekken og fikk en nydelig tur på nysnø i skumringen:

Blåtimen melder sin ankomst ved 15.30-tiden. Ved bommen på Svartbekken.

En dagens

Fine forhold Svartbekken - Tverrsjøstallen i dag. Skjønt ingen skiløype de siste par kilometerne. Litt skrint med snø i enkelte nedoverbakker. Obs for grus!
Om lag 8-10 kalde grader.
Dårlig feste og dårlig glid. Passa meg bra, for det skulle være en rolig treningstur i dag. Da ble det også rom til en toddy på Rajebråthytta. Smakte fortreffelig i kulde og sol.

Til et pussig fenomen: Det er alltid flere biler på utfartsparkeringene enn det er skiløpere i løypene.   Ikke mange traseer å gå i dag, og ikke plass til så mange i den vesle hytta, så hvor blir de av?  Men helt greit.

Deretter ble det en skikkelig langtur på kjøkkenet. Grøt og 2. gangs pepperkaker er bakt, og det er vel ingen vits i å sette på lokket en gang. Verdens beste egenbakte pepperkaker.  Smaker best før og etter jul.