En tur til operaen

5. august:
Etter jobb og før middag var det god tid til å komme seg på vannet på Sørenga og padle litt rundt.
DNT er ikke bare for skautroll og fjellaper, men også for sjøløver og vannmenn. Veldig praktisk å leie seg kajakk på Sørenga.

Glatte spor og stakeføre

Tidligtoget til Grua en lørdag, men ikke for å gå strake veien hjem (toget på Movatn). Først en sving oppom Bislingflaka og Formoløypa.



Formoløypa, ingen tvil.

Planen var deretter å komme inn på løypa videre til Trantjern og Tverrsjøstallen. Plutselig tok jeg feil i et løypekryss etter Grøntjernkrysset og havna i Kalvedalen (gjennom Bjønnhjellen?) ved Gjerdingen på et blunk. Jeg opprettholdt planen om å gå via Tverrsjøstallen, og gikk dit, men tok der løypa som gikk til Katnosa via Holoaseter, mens jeg egentlig hadde tenkt meg ned Sinnerdalen. Så da jeg kom til Katnosa kryssa jeg over vannet på tvers og gikk om Finnerudsetra til Spålen, hvor jeg omsider kom på rett løype jf planen. Nå skjønte jeg det begynte å spøke for toget 14.24 på Movatn, og noe feste var ikke å spore. Løypene var isete og det siste jeg tok ut av sekken før jeg dro hjemmefra i otta var klistertuben. Det er i utgangspunktet moro å stake når gliden er god, men å stake flere mil i Nordmarka er en anstrengelse med alle oppoverbakkene. Jeg ankom Kikut 15 minutter etter skjema, og trodde nok da at toget ville gå uten meg med.  Det ble ingen matpauser eller andre tekniske stopp, og da jeg nærma meg Gørja så jeg at tida gikk min vei. Sto på perrongen 14.14, kunne spise nista etter 55 km og stor glede over å toge hjem nesten til døra.



Hengebrua over Hakklokalven.

Søndag skulle jeg få med meg en løypetrase jeg bare har gått forbi mange ganger i løypekryss; scooterløypa mellom Hakkloa og Mantjern. Har alltid tenkt at denne er veldig bratt og ulendt den retningen, men den var slettes ikke ille. Fin trase og ikke et menneske å se. Litt sørpete over vanna. Videre til Stålmyra - Delebekken og toget på Movatn, denne gang med atskillig bedre kontrollert margin til togavgangen. Godt feste hele turen, for denne dagen var det klister under skia.

Nok ei flott skihelg!




.

Lygnatur 2016

Sesongens årlige Lygnatur er unnagjort. Hadde planer om å gå til Movatn, men skjønte etter hvert at det ville komme til å spøke for togavgangen derfra og hjem kl 16.27. Å vente til 18.42 var ikke et egnet alternativ, så da ble det med Glittre som endestasjon, i år også.
Tørrvoksføre så vidt. Blå ekstra + Rode multigrade under skia.  Noe antydning til kladder, og litt dårlig gli, men slettes ikke ille totalt.
Vakkert var det i alle fall!

Fra starten av turen. I nærheten av Lushaugen,

Torpa - et skieldorado

Nord-Torpa har Synnfjell og løypene på høyfjellet. Tidlig skiføre, som også holder lenge om våren. 
Aust-Torpa har myrlende og vennlig terreng innover i skogen mot Finndalen, eller i retning Snertingdal og Biri. Flotte løyper og mange rundturmuligheter.
Det er flere mil skiløyper enn det er folk å treffe i løypene.

Kvitberga 739 moh. I Aust-Torpa.

Et favorittmotiv på vei opp mot Spåtind 1414 moh; Midtstrangen på Synnfjell.

 

 

Noen bruker kreftene sine på å tagge sinte meldinger til liten nytte. På toppen av Spåtind.

 

 

Søndagstur til skihytta i Snertingdal. Her passeres Hemsangen.

 

 

Dis over Spålen

Nei, det er ikke en ny film av Aune Sand, men en beskrivelse av dagens vakre vær- og føreforhold i Nordmarka nord, og blant annet over Spålen. Starta turen på Grua, videre om Katnosa og Sandvikshytta, Spålen, Sandbekkmana, Vesle Sandungen, Kikut, Gørja, Movatn og Kjelsås. Det ble sesongens lengste på rundt 6 mil. Nydelige forhold hele veien, men litt glatt og isete siste mila fra Movatn.

Spålen, der Spålsbu sto før hytta brant ned.

Scooterløypa over Sandbekkmana var nykjørt, og gleden var stor over det gudsjammerlige vakre på alle kanter, og et stabilt lavt antall skiløpere.

Køfrie løyper høyt og lavt

Lørdagsturen starta i gråvær, men etter en times gange oppover i høyden sprakk himmelen opp i blått.
Søndagen var grå og mild, men vakkert det også.


Skjervungfjellet. Ingen kø akkurat



Skyene viker for det blå, ved Olaputten,  Synnfjell



Trolsk over Flåmyra på søndag.



Rik på vinter

Ai, ai , ai - for en nydelig helg på ski i vakre Torpa, tross innslag av uværet "Tor". Kunne jeg melde vinterflytting mon tro? Snøsikkert, flotte preparerte løyper, vent og vennlig terreng. Å møte så mange som fem personer i løypene er sjelden.

En kort tur i gråværet fredag før Tor meldte sin ankomst. Flåmyra.

Lørdag formiddag var Tor borte, og verden ble hvit, blå og solfylt Bergevassrunden.

Søndag ikke ille heller. Finndalsrunden.

Sola kom med Gjøvikbanen

Gjøvikbanen viste seg fra sin beste side med togavganger i tide begge veier, blide konduktører, og vogna fylt med folk som skulle ut på ski.
Været var grått og et par minus utenfor vinduet hjemme i Oslo. Det samme viste yr.no
Da jeg kom til store Skillingen var det som ei gardin ble dratt til side, og det åpenbarte seg helt andre værforhold med sol, blå himmel og noen grader kaldere. Det var en nydelig forestilling. Slik var himmelen helt til jeg nærma meg Movatn stasjon. Rakk toget med drøye ti minutter. 


Over Store Skillingen

Løypa over Daltjuvmana var fin, men det er ikke mye is og snø å bremse på i nedoverbakkene. Lite folk og gnistrende føre. Tenkte på salige bestefar mens jeg gikk der, og hvilke lange kliv han antakelig la ut med da han gikk Vidarløpet i 1939, i samme strøka, i 39 km med start på Stryken, med målgang ved Maridalsvannet). 

Daltjuvmana, mot Romeriksåsen over kanten

Daltjuvmana, retning sørover

Det er kaldere på øra enn om vinteren

Brist hjerte, men sukk ikke.
Atter en kald og klar vinterhelg, med ferskt påfyll av snø. Oslo og omegn denne gang. Finlandshetta fikk lufta seg.



Mellom Delebekken og Fløyta

Krokskogen



Ved Stubdalsflaka, Krokskogen

Den smellvakre vinteren

Streng kulde, fjærlett snø i store mengder, skiløyper og gjensnødde spor. Mye lykke samlet på ei helg. Flotte turer i vakker natur, uansett vær- og føreforhold.



Ved Flåmyra, Aust-Torpa

Synnfjell

Gjerdingen dam