Glatte spor og stakeføre

Tidligtoget til Grua en lørdag, men ikke for å gå strake veien hjem (toget på Movatn). Først en sving oppom Bislingflaka og Formoløypa.



Formoløypa, ingen tvil.

Planen var deretter å komme inn på løypa videre til Trantjern og Tverrsjøstallen. Plutselig tok jeg feil i et løypekryss etter Grøntjernkrysset og havna i Kalvedalen (gjennom Bjønnhjellen?) ved Gjerdingen på et blunk. Jeg opprettholdt planen om å gå via Tverrsjøstallen, og gikk dit, men tok der løypa som gikk til Katnosa via Holoaseter, mens jeg egentlig hadde tenkt meg ned Sinnerdalen. Så da jeg kom til Katnosa kryssa jeg over vannet på tvers og gikk om Finnerudsetra til Spålen, hvor jeg omsider kom på rett løype jf planen. Nå skjønte jeg det begynte å spøke for toget 14.24 på Movatn, og noe feste var ikke å spore. Løypene var isete og det siste jeg tok ut av sekken før jeg dro hjemmefra i otta var klistertuben. Det er i utgangspunktet moro å stake når gliden er god, men å stake flere mil i Nordmarka er en anstrengelse med alle oppoverbakkene. Jeg ankom Kikut 15 minutter etter skjema, og trodde nok da at toget ville gå uten meg med.  Det ble ingen matpauser eller andre tekniske stopp, og da jeg nærma meg Gørja så jeg at tida gikk min vei. Sto på perrongen 14.14, kunne spise nista etter 55 km og stor glede over å toge hjem nesten til døra.



Hengebrua over Hakklokalven.

Søndag skulle jeg få med meg en løypetrase jeg bare har gått forbi mange ganger i løypekryss; scooterløypa mellom Hakkloa og Mantjern. Har alltid tenkt at denne er veldig bratt og ulendt den retningen, men den var slettes ikke ille. Fin trase og ikke et menneske å se. Litt sørpete over vanna. Videre til Stålmyra - Delebekken og toget på Movatn, denne gang med atskillig bedre kontrollert margin til togavgangen. Godt feste hele turen, for denne dagen var det klister under skia.

Nok ei flott skihelg!




.