Sykkeltur- og treningssesongen er godt i gang og marka byr på traséer og veivalg for enhver utholdenhetsgrad. Skrint med folk så fort en har passert Kikut sørfra.

Jeg gjør meg ellers de samme observasjoner som tidligere;
Store middelaldrende menn i topp utstyr og lettvektssykler som sitter og trår som hjulvisper i oppoverbakker uten å komme nevneverdig fremover. Jeg skal innrømme det er en fornøyelse å fosse forbi dem oppover på en tung sykkel i lav prisklasse og uten klikkpedaler. Betyr det egentlig noen forskjell for fremdriften med de grammene de sparer i lav sykkelvekt? Og burde de ikke heller konsentrert seg om å ta i skikkelig enn å trå seg vill på letteste gir i enhver motbakke? Om de er ute for å trene da. Noe det aboslutt ser ut som ut fra antrekket å dømme. Her spares det ikke på noe. Og ustanselig drikking av noe som antakelig er konsentrert og kostbar sportsdrikk.

Fast stopp på høyden over Haklokalven og brua som binder skogen sammen for de som går stilangs. Godt vær men at det ennå ikke er sommer i lufta kjennes godt fra sykkelsetet. Mye skog er hugd langs skogsbilveiene i vinter. Det er fint med mer åpent lende og bedre utsikt enkelte steder men ikke alltid så vakkert etter hugsten.
I dag ble det ruta hjemmefra-Hammeren-Bjørnholt-Hakloa-Måsjøen-Trehjørningen-Movatn-Kjelsås-hjem.

Haklokalven