Da jeg skulle rydde på plass noen startnumre (for man sparer jo på slikt), kom jeg over resultatlister fra 1990-tallet og noen av de første løpene jeg deltok i. Jeg mener å huske at jeg løp mitt første Sentrumsløp i 1988 (det var det året det var hittil størst deltakerantall med omlag 18.000 deltakere), og at jeg løp på 56 minutter og noe, men finner ingen resultater fra den gang. Men jeg husker at jeg ikke likte å løpe den slags løp. Det var for mange mennesker, for mye ståk og logistikk, og selvfølgelig slitsomt. Det var ikke noe for meg...Løpeantrekk: collegegenser og ovetrekksbukse med stor luftmotstand.
Jeg starta å jogge (ikke løpe) i 1984. Jeg kan huske at jeg sto opp tidlig tidlig den dagen/natta Grete Waitz løp maraton under OL i Los Angeles 1984 og hun tok sølv. Jeg satt under dyna i det ene hjørnet i sofaen halvt i søvne, og jeg må nok ha blitt mer inspirert enn det jeg skjønte den gang. For jeg fortsatte å jogge. Og jeg skulle komme til å delta flere ganger i Sentrumsløpet. Og det gikk da fremover, men ikke med sjulmilssteg. Langt i fra.
I 1990 løp jeg min første halvmaraton. Den gang gikk traseen bl.a. gjennom Bjølsen og forbi botanisk hage på Tøyen. Jeg løp i min første tights. Tightsen var oransje, lilla og hvit.
I perioden frem til 2004 jogga jeg to-tre ganger i uka. Ingen intervalltreninger, bare løpeturer på mellom 20 minutter og en sjelden gang opp til en time. En enda sjeldnere jogga jeg fra Kampen opp til Sognsvann, rundt vannet og hjem igjen.
- Jøss, tenker jeg i dag. Gjorde jeg virkelig det den gang? Det må jo være godt over 2 mil. Jeg løper aldri så langt på treningsturer nå.
Først i 2004 begynte jeg å trene mer planmessig, og la inn en langintervalløkt i uka. Antall løpeøkter i uka økte til fem. Det ga resultater.
I 2008/2009 økte jeg til to intervalløkter i uka, og totalt seks løpeøkter i uka (bortsett fra om vinteren da langturene ble erstatta med skiturer på 4-5 mil). Det ga også merkbare resultater.
I 2008 løp jeg min første maraton. I fotballshorts (av merket Le coq sportif, en høydare fra 80-tallet). Selv med mer enn 20-års løpetrening i beina var jeg da så nervøs at jeg måtte ut å løpe en tur om morgenen samme dag for å teste formen. Skogsmaratonen gikk helt fint, og det var kun en lettvegg som møtte meg ved 3 mil.
Etter en hæloperasjon vinteren 2010 sykla jeg fem økter i uka fram til jeg klarte å løpe nogenlunde uten å halte fra mai måned av. Forsøkte meg på kun én kort løpetur hver uke den sommeren. Det gikk veldig sakte.
Oktober 2010 var jeg lei av å lunte og syntes det var på tide å teste form og hæl skikkelig. Bestemte meg for å løpe 10 km under Oslo maraton. Det gikk over all forventning.
Jeg skynder meg langsomt og har kun løpt to ganger i uka (intervaller) vinteren 2011. Nå, våren 2011, virker hælen stadig bedre og antall løpeøkter er oppe i tre-fire i uka. Resten er sykling, og én dag med treningsfri.
Det blir nok slik en stund fremover.
Maraton tror jeg ikke er særlig sunt for beina, så det vil jeg ikke prioritere. Men det er artig å ha prøvd det.
Lærdommen er: øk treningsmengden og intensiteten gradvis. Vær tålmodig, ikke gi opp, bestem deg for hva du vil klare og du klarer det. Men viktigst av alt; hold på gleden ved å kunne ta på deg et par joggesko og bare løpe av gårde!
10 km.-statistikk:
1988 56.xx Sentrumsløpet
1990 52.59 Sentrumsløpet
1991 50.29 Sentrumsløpet
1992 48.49 Sentrumsløpet
2007 41.53 Hytteplanmila
2008 42.46 Sentrumsløpet
2009 39.56 Sentrumsløpet (3. plass i aldersklassen)
2010 40.56 Oslo maraton (klasseseier)
2011 39.17 Karlstad stadslopp (klasseseier) - Absolutt ofattbart
Halvmaratonstatistikk
1990 1.55.46 Oslo maraton
2004 1.42.12 Oslo maraton
2005 1.35.20 Oslo maraton
2006 1.32.14 Oslo maraton
2007 1.31.12 Oslo maraton
2008 1.30.54 Oslo maraton
2009 1.29.26 World Outgames (sølv)
