Til pers i Karlstad

Dagstur ens ærend til Karlstad med målsetting å sette pers på mila. Karlstad Stadslopp er milløpet i "nærområdet" med den mest lettløpte traséen, og et løp der veldig mange har satt personlige rekorder.
Her gjaldt det å holde trua på plass, ikke minst før løpet.
Om man føler seg i brukbar form fysisk og vet med seg selv at man kan gjennomføre greit, så er det plasseringa av de mentale byggeklossene på forhånd og under løpet som blir avgjørende for resultatet. Og så handler det veldig mye om å bestemme seg. Jeg vet det høres enkelt ut.

I sluttspurten tar man ut alt.

Jeg hadde bestemt meg. Ellers ville jeg ikke reist så langt for å løpe så kort.  Og i løpet av bilturen ble bestemmelsen og ønsket om å klare målsettingen ytterligere konsolidert i hjerne, hjerte og bein.

Og det ble pers. Med hele 39 sekunder! Stoppeklokka hadde stoppa underveis, så jeg løp kun på "feelingen" av hva som var et forsvarlig, men høyt tempo, uten å stivne eller møte veggen på andre mindre hyggelige måter.
Jeg hadde 39.50 som målsetting.  39.17 var ikke i den enden av 39-tallet jeg  hadde turt å begynne å tenke på  en gang. Men nå har jeg begynt å tenke på 38-tallet...Det er jo også et vakkert tall.

De nye joggeskoene (Adidas Azero Boston) var knallgode, men satt litt for tett. Men gnagsåra kjente jeg ikke før etterpå. Og hva er vel et gnagsår mot en pers?

Et engasjert og heiende publikum i alle aldre langs hele løypa, og i tillegg levende musikk på flere scener. Det hjelper bra på humøret underveis. Sånt no ha'kke vi her hjemme (om vi ser bort fra VM på ski).

Reportasje på kondis.no

Foto: Fredrik Karlsson Solstafoto.se, Urban Eriksson, Henrik Hedlund, Fredrik Af Jochnick

Det blomstrer om kapp



Rett før...



Sommerens blomsterhøydepunkt

Enten har jeg vært for tidlig, eller for seint, til å få med meg når de første valmuene springer ut.

Men i år var jeg der da det skjedde!

Den har kommet hvert år i mer enn 40 år i det samme bedet, og den lar seg ikke affisere av kamp om plassen med løvetann og annet ugress. 

 

Naturens under. Et av flere.

 

Løvetann er fin når den blomstrer, og slett ikke så ille når den er på nedtur heller



Blå sommernatt i marka

Sommernatt i Nordmarka