Bare blåbær

Ikke akkurat sånn som Prøysen forteller om, men bær nok til å lage liv i spannet.
Og nok til å få følelsen av å bedrive matauk. 

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari

For det er nok å ta av, det er mange tuer der

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor

Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus

og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk

Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette

Der var det bare blått i blått så langt du kunne se

Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette

Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det

Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang

Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang

Først sang det i et melkespann så klang det i et krus

Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus

Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk

For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne

Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu

Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku

Det beste er, sa Pelle og så seg listig om

At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom

Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus

Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok

Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk

Så kom det no’bak Lillebror det braket så i kvisten

Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar

Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten

Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var

Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom

Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom

Ja’ Pelle på et melkespann og Kari på et krus

Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk
Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk”

-Alf Prøysen

Fjorden baby

Mens jeg sto med huet oppi blåbærtuene og sola varma kroppen mer enn gjennomvarm, slo det ned i meg med et plask: Fjorden baby! Jeg må til fjorden å ha meg et bad. Jeg bare må!

Kvelden før tok jeg sesongens første bad ved Mjøsas bredder, og jeg fikk kraftig mersmak. Det er fascinerende at man kan glemme hvor deilig det er å bade når det er varmt i været. Man glemmer jo ikke hvor godt det er med sjokolade eller is, for eksempel. Jeg hadde ikke bada ute siden sommeren 2009, men jeg kunne veldig godt huske følelsen ved å dra hånda gjennom et stivt, saltvannsbada hår som har lufttørka. Det er sommer det.

Etter å ha plukka et lite spann med blåbær i skauen bar det hjemover -  dvs. jeg var jo ikke kommet halvveis på sykkelturen ennå, det var et par mil igjen - for å finne fram handkle og badedrakt og sykle ned mot fjorden. Da jeg sykla hjem fra Malmøya og to bad, med salt i håret og svømmetak i armene, slo det meg; jeg bor jo nøyaktig i midten av skau og fjord med sykkel som fremkomstmiddel; 25 min til de første skogbilsveier inn i Nordmarka, og 25 min fra jeg tråkker hjemmefra til jeg ligger og plasker i fjorden. Det er en udelt fornøyelse å vite og erfare.  Selv da jeg så alle de stygge byggekranene og de begynnende barcodene på veien hjem ble jeg usedvanlig glad i denne byen der og da. Helt uavhengig av siste ukas hendelser. 

Oslo – friluftslivsbyen fremfor noen.

At Oslo sentrum er ei stygg vorte,  det kan vi leve med, med så mye vakkert som omkranser byen.



Det er jo noe vakkert i dette også...



Som det sommer seg

Sommer i Torpa

Sko som stråler av glede

Jeg innrømmer det; jeg har blitt litt hekta på joggesko. Og det gjør jo ikke noe at de i tillegg til å gjøre nytta si også stråler som tusen soler i gilde farger.
Man skal ha flere par å bytte på, sier de kloke. Og klok av skade, en såkalt inneklemtskade i hælen, løper jeg nå aldri med samme paret to økter etter hverandre.

Starring 2011, nedenfra:
Asics Tarther;
Lett som ei fjær (180g) og ekstremt tett og god på foten uten at den lager gnagsår. Lite demping. Til intervallbruk.
Adidas Azero Boston;
Ganske lett og litt mer demping enn hun over. Til 5- og 10km-konkurranser. Kjøpt litt for liten. Får gnagsår etter 7-8 km.
Mizuni Wave Idaten 3;
Funnet i tilbudskurv hos løplabbet til kr 400. Nydelig sko! Lett (225 g) men forbausende god demping. Til langturer og evt halvmaratonkonkurranser.
Adidas Atlanta;
Primært til gåformål. Fargerikt fellesskap i én og samme sko.