Kvelden før tok jeg sesongens første bad ved Mjøsas bredder, og jeg fikk kraftig mersmak. Det er fascinerende at man kan glemme hvor deilig det er å bade når det er varmt i været. Man glemmer jo ikke hvor godt det er med sjokolade eller is, for eksempel. Jeg hadde ikke bada ute siden sommeren 2009, men jeg kunne veldig godt huske følelsen ved å dra hånda gjennom et stivt, saltvannsbada hår som har lufttørka. Det er sommer det.
Etter å ha plukka et lite spann med blåbær i skauen bar det hjemover - dvs. jeg var jo ikke kommet halvveis på sykkelturen ennå, det var et par mil igjen - for å finne fram handkle og badedrakt og sykle ned mot fjorden. Da jeg sykla hjem fra Malmøya og to bad, med salt i håret og svømmetak i armene, slo det meg; jeg bor jo nøyaktig i midten av skau og fjord med sykkel som fremkomstmiddel; 25 min til de første skogbilsveier inn i Nordmarka, og 25 min fra jeg tråkker hjemmefra til jeg ligger og plasker i fjorden. Det er en udelt fornøyelse å vite og erfare. Selv da jeg så alle de stygge byggekranene og de begynnende barcodene på veien hjem ble jeg usedvanlig glad i denne byen der og da. Helt uavhengig av siste ukas hendelser.
Oslo – friluftslivsbyen fremfor noen.
At Oslo sentrum er ei stygg vorte, det kan vi leve med, med så mye vakkert som omkranser byen.
 |
| Det er jo noe vakkert i dette også... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar