Bedre med en drøm i Drammen enn en dram i drømmen

Da jeg sto på startstreken i dag var jeg så full av tro i hodet og en dags hvile i kroppen at det bare var å la beina trave av seg selv og la kroppen flyte gatelangs i Drammen halvmaraton (med innlagt NM).

Veldig veldig glad og stolt

Et realistisk mål jeg hadde satt på forhånd var 1.28.30, men etter noen regnestykker lørdag kveld hadde jeg begynt å fundere på om ikke 1.27-tallet kunne være aktuelt. Sluttid 1.28.01 plasserte seg mellom realisme og fantasi og jeg er særs godt fornøyd! Persen røyk med 1 min og 25 sekunder. Det holdt til norgesmestertittel i min klasse, og nummer 5 totalt (det siste var himmelhøyt over hva jeg hadde trodd).

Man har alltid mer eller mindre små eller store bekymringer i forkant av konkurranser. Hovedbekymringen var 1) nødvendig ærend søndag morgen 2) jeg hadde ikke løpt en halvmaratondistanse siden september 2009, og min lengste løpetur siden den gang har vært på rundt 16-17 kilometer, på skogsbilvei. For sikkerhets skyld putta jeg en tuliphæl oppi hver av skoa. Tror det var lurt.

Hælene klarte seg bra under løpet (litt verre noen timer etterpå), og magen var i ro.

Klarte å drikke ca1/4-1/2 slurk vann ved 5-, 10- og 15-kilometer. Hadde med meg rosiner tilsvarende en liten eske, i en plastpose som jeg hadde i den ene hånda. Allerede ved 7 kilometer begynte jeg å spise av posen (de skulle jo være primært til aller siste del av løpet), og de siste forsvant ved 13 km. Da begynte jeg å føle at det ikke gikk så fort lenger, og Mari Brox løp forbi (jeg trodde dog hun var langt foran meg), og rett etter kom Karoline Skatteboe fra Tyrving. Holdt lenge ganske bra følge med Brox, men måtte gi slipp etter siste drikkestasjon.
Les også reportasje på Kondis

Mellomtidene på 5- og 10 kilometer var langt bedre enn skjema, og ved 15 kilometer skjønte jeg at det kom til å bli pers. Spørsmålet var bare med hvor mye. La inn en spurt inn mot mål, og spørsmålet om jeg kunne løpt fortere er irrelevant.
Med tanke på de moderate treningsmengdene jeg legger bak meg per uke har, blir jeg enda mer fornøyd (4-10 t).

Yr hadde meldt om om sol fra kl 13, og jaggu blei det sol! En veldig varm sol som heldigvis ble noe mer lunken etter hvert.

Drammen halvmaraton sies å være en rask løype den flate traséen, men det var mange svinger, til dels brå, og mange fortauskanter. Lite publikum, men de som var der gjorde en helhjerta innsats for alle.

Medbrakt støttemannskap og løypemelder, og familie til stede, satte en ekstra spiss på dette løpet. Bare moro og glede!

Jeg sa for noen år siden til meg selv (og noen få andre som hørte hva jeg sa) at jeg skulle bli norgesmester, i min aldersklasse, en eller annen gang.  Det er ikke slikt man skal si høyt. Det handler mye om å bestemme seg. Og jeg holdt ord.