Jeg innrømmer det; jeg har blitt en skinerd som kan boltre meg med ski for all slags føre (men fluorpulver vil du aldri finne i smøreboksen min!). Smørekompetansen er oppadstigende, men noen ganger er det allikevel sånn at føret blir veldig vanskelig å håndtere om det startes tidlig på dagen og bindingstiden er lang. Lørdag var det sånn, men de siste 2,5 mila var heldigvis mest flatt og nedover. Ikke snakk om å begynne å kline med klistertuben da. Etter flerfoldige år med skismurningsallergi er jeg vant til å gå på armer og vilje, og det fikk jeg god bruk for denne dagen.
Søndag var det luftgrader på rød skala fra morgenen av og det var langt flere valg å ta stilling til før skia ble satt i sporet. Hvilke ski og hva skal være under?
At temperaturen i snøen er en helt annet enn lufttemperaturen har jeg erfart til gangs før (is i rubben er virkelig noe træl). Solskinnssøndagens kvaler: Isklister med voks over - Universalklister - skøyteski - zeroski med silikonspray - zeroski som de er? Valget falt på sistnevnte og jommen var det innertier. Det føltes litt som å jukse, men skia er kjøpt for hvite penger.
Løypa fra Maridalen om Dausjøen og Mobekken opp til Tømte var et eneste langt og bredt vegg-til-veggteppe med barnåler, og glad var jeg for at klisteret forble i tuben.
Det minker dramatisk på snøen nå og en må være obs på grastuster og stein som stikker opp i solhellinger og plogebakker enkelte steder.
I begynnelsen var det stas å ta mange bilder på tur, nå er det ikke lenger så mye fokus på det. Dagens bilde blir derfor noe helt annet, men allikevel relevant (men egentlig passer det bedre til en deilig blåextraswixdag i januar).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar