Beina fikk hvile litt på sjøen etter at føttene gikk i oppløsning i fjellet.
"TjukkeBerta" er ingen rask sylfide, men følelsen av å duve på sjøen er mere verdt enn antall knop fremad. Jeg blir en godværspadler, og enhver antydning til bølger får meg til å vende snuten i retning land til sjøen har lagt seg flat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar