Flotte Torpaturer på ski

Det er søndagen da Facebook flommer over av bilder fra skiturer i mark og fjell, og det er ikke rart i det hele tatt! Man blir ganske vill og yr og vil gjerne dele med hele verden når vinteren viser seg fra sin aller beste side, og man selv er midt i det.



Redalsetra

Jeg slapp all antydning til kø i løypene i Snertingdal og Aust-Torpa, og i Snertingdal var det heller ikke spor etter løypemaskin før etter noen kilometer, så det ble noen tunge første fem kilometer lørdag, på vei til skihytta i Snertingdal. Der ble det toddy og nistespising før jeg fortsatte videre til Redalsetra, der jeg skulle snu. Sola titta fram fra skydekket ved vending.



Ikke så verst utsikt fra taket heller

 



Mens jeg var i gang, det vil si, etter at jeg kom hjem igjen,  og det jo lå om lag en halvmeter snø på taket, så tok jeg hyttetaket før ettermiddagen ble mørk. Skulle egentlig bare spa av noen store skavler på ene siden, men underveis ble det litt som med juletrepresangen til Alf Prøysens Jensemann. Det ene tok det andre, og det burde jo være jevn belasting på hele taket, så da ble det hele taket da.


Søndagen åpenbarte seg med knallrosa skyer på himmelen etter at nattemørket hadde sluppet taket. Et tosifra antall kuldegrader og sol i emning. Og en fantastisk skidag skulle det bli. Gikk løypa fra Bakkebygda og inn til Finndalen. Etter å ha tatt en runde i Finndalsrunden, tok jeg en sving rundt Bergvassrunden, deretter en omgang i Rauhaugrunden.
Ingen skistuer i området her, og det hadde nok vært en dårlig butikk, for det var ikke mange skiløpere ute.

Rosa til frokost

 

Ved Flåmyra

 



Hare til Heggeli

Hva er det med menn i tights, og med ski på beina (men sykkel går for det samme)?

Jeg kan forstå det føles ydmykende å bli forbigått av det svake kjønn, og at man i hvert fall må klare å henge seg bakpå skia hennes opp bakkene. Da vi kom opp til Søndre Heggelivann stoppa jeg for å ta litt drikke. Da stoppa han også. Først sa han noe, som jeg nok skjønte var til meg, men som jeg lot som om jeg ikke hørte. Så sa han mer, og jeg kunne ikke fortsette å late som jeg var døv.
Ja ja, så kom hele regla med "god treningsøkt til Holmenkollmarsjen det der", osv. Ikke noe galt med mannen altså, han var hyggelig han.  Allikevel; Alle kommentarer jeg får når jeg går på ski kommer fra menn.  Umiddelbart er de bare irriterende og invaderende, men når det går noen timer så kan jeg lure på om de kanskje bare er hyggelig ment? Men det ville jo aldri falle meg inn å si til en mannlig skiløper "Bra tempo!" Og hvordan ville menn reagert?

Det skulle være en rolig langtur, men første mila gikk så svettespruten sto vannrett under lua.
Det var ikke tvil: det måtte bli en stor feit kanelsnurre på Løvlia, før jeg fortsatte mot Stubdalsflaka.
Nydelige forhold hele veien! Smøring; Blå extra og Rode multigrade.
Og skia har nå gått i oppløsning.

Ved Stubdalsflaka

Rikelig med vinter på Krokskogen

Mildt hadde det blitt siste døgnet, etter et relativt kraftig snøfall. Snøen og skisporene fantes i rikelige mengder fra Skansebakken og innover Krokskogen. Det ble Zeroski i dag, og det var et veldig godt valg!

Klar melding: Snu her!  På Nibbitjern.

Vinterdrømmedøgn

Nysetervegen

Innover i skogen, eller marka som skogen heter i Osloområdet, mens dagen gikk over i kveld og det vakre vinterlyset ga magi godt hjulpet av rikelige mengder med nysnø på trærne og bakken. Det ble ski fra Stryken stasjon, og ferske skispor siste biten før blåstien ble gått til fots. Vann og vin i sekken, med mer.

Det fortsatte å snø natta lang, og det ble en nydelig skisøndag i marka, slik den skal være. For det er noen ting som skal være slik de alltid har vært, samme hva som skjer ellers i verden; Snø, kuldegrader og skispor i januar.

Og der var jo snøplogen på plass på Snøploghøgda. Reine skulpturen.

Jul i streng kulde og mild fønvind - samme sted

Jula 2014 ble som i fjor; fine skiturer i Torpa og vennlige Synnfjell, og lite folk. Kanskje ikke så rart det siste, de dagene det var under 20 minus. Men det skal sies; det som virka best da var kroppen, i motsetning til mobil og bil.
Så, brått, lille nyttårsaften var det varmegrader, på høyfjellet! Veldig rar opplevelse. Våt snø og vrient føre. Dagen etter var det isete og harakiri å sette utfor i enhver nedoverbakke. Så da ble det gammel-dame-varianten med skia i henda. Uansett; det er jo den veien det går.



På Synnfjell

Jeg hadde vann og ved, og klarte meg med det...