Jeg kan forstå det føles ydmykende å bli forbigått av det svake kjønn, og at man i hvert fall må klare å henge seg bakpå skia hennes opp bakkene. Da vi kom opp til Søndre Heggelivann stoppa jeg for å ta litt drikke. Da stoppa han også. Først sa han noe, som jeg nok skjønte var til meg, men som jeg lot som om jeg ikke hørte. Så sa han mer, og jeg kunne ikke fortsette å late som jeg var døv.
Ja ja, så kom hele regla med "god treningsøkt til Holmenkollmarsjen det der", osv. Ikke noe galt med mannen altså, han var hyggelig han. Allikevel; Alle kommentarer jeg får når jeg går på ski kommer fra menn. Umiddelbart er de bare irriterende og invaderende, men når det går noen timer så kan jeg lure på om de kanskje bare er hyggelig ment? Men det ville jo aldri falle meg inn å si til en mannlig skiløper "Bra tempo!" Og hvordan ville menn reagert?
Det skulle være en rolig langtur, men første mila gikk så svettespruten sto vannrett under lua.
Det var ikke tvil: det måtte bli en stor feit kanelsnurre på Løvlia, før jeg fortsatte mot Stubdalsflaka.
Nydelige forhold hele veien! Smøring; Blå extra og Rode multigrade.
Og skia har nå gått i oppløsning.
 |
| Ved Stubdalsflaka |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar