Etter det relativt lange skadeavbrekket fra oktober 2014 til mars 2015 skulle løpssesongen 2015 være en hvilesesong. Har derfor meldt meg på få løp, sett an løpsformen og meldt meg på i relativt kort tid før løpene skulle gå. Det ble lite løpetrening i sommer, men da ferien var over kom jeg i et godt sig igjen og følte meg i toppform. Tross god flyt ble løpet i Drammen 7. september noe skuffende mht. tid. Det var allikevel en så god opplevelse at jeg bestemte meg for å melde meg på NM i halvmaraton i Oslo 19. september. Har ikke trent for distansen i år, og har hatt tre turer over 12 km, så dette var litt gambling.
Gikk ut i et spinnvilt tempo, men ai som jeg svevde av gårde! Passerte 5 km på 19.34 - ei tid nær persen, og 10 km ble passert på under 40 minutter - dvs. årsbeste. Ved 5-6 km ankom krampeliknende smerte i venstre legg, og jeg venta på at beinet skulle låse seg helt. Det gjorde det ikke, men det ble stadig vondere. Så; skulle jeg bryte eller ignorere leggen?
Jeg valget å fortsette løpet, men det ble en utfordring å løpe normalt. Etter 10 km gikk det fryktelig trått.
Ved målgang kom tårene, dels av lettelse over å være ferdig med løpet, og dels fordi jeg skjønte tida ble bra. Så bra at det var ny pers - og holdt til norgesmestertittel i klasse K45-49. Et veldig overraskende resultat på alle måter!
Dagen etter løpet var leggen misfarget og hoven, så det kosta sine krefter.
Lærdommen er blant annet: tren variert hele året, ta noen dagers hvile når det føles riktig, ikke fortsett å løp når muskulaturen skriker. Og det er aldri for seint å bli en god veteran.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar