Glatte spor og stakeføre

Tidligtoget til Grua en lørdag, men ikke for å gå strake veien hjem (toget på Movatn). Først en sving oppom Bislingflaka og Formoløypa.



Formoløypa, ingen tvil.

Planen var deretter å komme inn på løypa videre til Trantjern og Tverrsjøstallen. Plutselig tok jeg feil i et løypekryss etter Grøntjernkrysset og havna i Kalvedalen (gjennom Bjønnhjellen?) ved Gjerdingen på et blunk. Jeg opprettholdt planen om å gå via Tverrsjøstallen, og gikk dit, men tok der løypa som gikk til Katnosa via Holoaseter, mens jeg egentlig hadde tenkt meg ned Sinnerdalen. Så da jeg kom til Katnosa kryssa jeg over vannet på tvers og gikk om Finnerudsetra til Spålen, hvor jeg omsider kom på rett løype jf planen. Nå skjønte jeg det begynte å spøke for toget 14.24 på Movatn, og noe feste var ikke å spore. Løypene var isete og det siste jeg tok ut av sekken før jeg dro hjemmefra i otta var klistertuben. Det er i utgangspunktet moro å stake når gliden er god, men å stake flere mil i Nordmarka er en anstrengelse med alle oppoverbakkene. Jeg ankom Kikut 15 minutter etter skjema, og trodde nok da at toget ville gå uten meg med.  Det ble ingen matpauser eller andre tekniske stopp, og da jeg nærma meg Gørja så jeg at tida gikk min vei. Sto på perrongen 14.14, kunne spise nista etter 55 km og stor glede over å toge hjem nesten til døra.



Hengebrua over Hakklokalven.

Søndag skulle jeg få med meg en løypetrase jeg bare har gått forbi mange ganger i løypekryss; scooterløypa mellom Hakkloa og Mantjern. Har alltid tenkt at denne er veldig bratt og ulendt den retningen, men den var slettes ikke ille. Fin trase og ikke et menneske å se. Litt sørpete over vanna. Videre til Stålmyra - Delebekken og toget på Movatn, denne gang med atskillig bedre kontrollert margin til togavgangen. Godt feste hele turen, for denne dagen var det klister under skia.

Nok ei flott skihelg!




.

Lygnatur 2016

Sesongens årlige Lygnatur er unnagjort. Hadde planer om å gå til Movatn, men skjønte etter hvert at det ville komme til å spøke for togavgangen derfra og hjem kl 16.27. Å vente til 18.42 var ikke et egnet alternativ, så da ble det med Glittre som endestasjon, i år også.
Tørrvoksføre så vidt. Blå ekstra + Rode multigrade under skia.  Noe antydning til kladder, og litt dårlig gli, men slettes ikke ille totalt.
Vakkert var det i alle fall!

Fra starten av turen. I nærheten av Lushaugen,

Torpa - et skieldorado

Nord-Torpa har Synnfjell og løypene på høyfjellet. Tidlig skiføre, som også holder lenge om våren. 
Aust-Torpa har myrlende og vennlig terreng innover i skogen mot Finndalen, eller i retning Snertingdal og Biri. Flotte løyper og mange rundturmuligheter.
Det er flere mil skiløyper enn det er folk å treffe i løypene.

Kvitberga 739 moh. I Aust-Torpa.

Et favorittmotiv på vei opp mot Spåtind 1414 moh; Midtstrangen på Synnfjell.

 

 

Noen bruker kreftene sine på å tagge sinte meldinger til liten nytte. På toppen av Spåtind.

 

 

Søndagstur til skihytta i Snertingdal. Her passeres Hemsangen.