Men det var ikke over...

Jeg hadde lagt opp løpekarriereren første halvår 2010 pga hælskaden, som ble operert i februar 2010, men som ikke gjorde foten helt bra igjen mtp løping, som jeg jo aller helst vil gjøre hele tiden.
Tiden siden oktober 2009 har derfor stort sett gått med til ski og sykling, og lett styrketrening.

Jeg har kunnet løpe litt fra mai 2010, men å løpe hver dag, eller annenhver dag, det har vært uaktuelt. I september 2010 forsøkte jeg meg på noen deilige langintervaller på Bislett, bare for å prøve liksom, og jeg opplevde at jo, dette går jo faktisk ikke så verst. Det var da ett år siden de forrige rundene på Bislett.

Jeg hadde egentlig meldt meg halvveis på til NM i duathlon 26. september, men meldte avbud fordi jeg følte at foten ikke var med og jeg hadde ikke interesse av å delta om jeg ikke følte at jeg kunne gjøre det så bra som jeg ønsket.

I løpet av lørdag 25.9. fikk jeg imidlertid så sterk los på 10 kilometer'n i Oslo Maraton at jeg dro til fanehallen på Akershus festning og meldte meg på.

Veldig spent på hvordan jeg ville oppleve jaget fra start, men som vanlig går det jo noe tregt i starten på så store løp (og hvorfor mange av de som står først på startstreken opplagt er noen som kommer til å bli forbiløpt de første centimeterne kan man jo enten bare undre seg over, ignorere eller irritere seg over. Jeg gjør det siste men øver meg på ignorering). Jeg fikk raskt opp farta og holdt den jevn uten de store problemer. Hun jeg hadde tenkt til å legge meg i rygg på må ha ligget langt bak meg fra start, for jeg så henne bare på resultatlista. Og da bak meg.

Løpet fløyt fantastisk på alle måter, og da jeg lå som kvinne nr 5 ved ca 4 km-passering skjønte jeg at dette gikk med grei fart. Jeg så aldri på klokka. Vanter og votter måtte av ved Karl Johan. Da var jeg varm i trøya. Kom i mål som kvinne nr 8 total og ble klassevinner med tiden 40.59. 
Svært svært fornøyd, og med en tid som er i øvre skiktet av det jeg tidligere har prestert av tider.

Lærdommen er: alternativ trening svekker ikke løpsformen!
Variér, variér variér og sjansen for å få slitasjeskader blir redusert. 
Og ikke minst; tankens kraft! Den kan bringe deg til himmels. Der jeg er nå.
Og om dette betyr at jeg faktisk kan løpe en 10 km i ny og ne så er jeg svært tilfreds.
Hytteplanmila neste!