Å løpe gjennom Nordens Provence i kald og klar oktoberluft som skjærer i lungene, med en sol som varmer blåhvit hud, og en arrangør som til slutt forsyner deg med rosinboller og kaffe som restitusjonsføde; ja det er en flott og helhetlig opplevelse for kropp, og litt for sjela. Ringerikingene kan det med å arrangere løp med god stemning!
Med 10 kilometer'n fra Oslo maraton friskt i minne, men ute av beina, var ambisjonen å få en pallplass i en av de flotteste klassene; kvinner i starten av 40-åra. Med Kirsten Marathon Melkevik på startstreken i min aldersklasse så skjønte jeg imidlertid at det kunne bli langt vanskeligere enn jeg optimistisk hadde tenkt. Men, når jeg først hadde tatt turen så var det bare å legge i vei og la det stå til.
Fikk en optimal start før løpet med å finne en garderobe som nesten ingen andre hadde funnet, så her var det godt med plass og et fint sted å være rett før start. Lue, votter, buff, kort tights og lange strømper; jo det føltes helt passe ut. Det var rim i gresset men sol i sinne.
 |
| På huet inn i mål (foto: www.mosjonisten.com) |
Kom meg allikevel inn på ny personlig løyperekord og 2. plass bak K. Marathon Melkevik i min klasse. En overraskende god plassering (på meg altså, ikke Marathon Melkevik. Hun slo meg tross alt med 7 minutter og 21 sekunder).
Hvor mange boller jeg inntok etter løpet mista jeg tellinga på, men det begynte å nærme seg én pr avløpt kilometer.
Synes jeg igjen har fått bekrefta at alternativ trening duger best, så jeg fortsetter med en lett blanding av husmortrim (ikke nedsettende ment!), sirkeltrening, intervaller, sykling og løping (og snart ski). Og ikke minst turene uten andpust eller svetteperler. Med alderen blir nok de turene der mye viktigere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar