Ref. siste dagers debatt om skiløperes oppførsel i Oslomarka
- fra en siklende bollespiser
For det første:
Jeg har stor forståelse for at Bjørn Egil Halvorsen blir fornærma over å høre at han mangler skiteknikk. Jeg kan også se og mene at mange går som noen kløner på ski, men jeg forteller dem det ikke, hvis jeg ikke kjenner dem. Man får passe sine egne saker med mindre man blir spurt til råds.
Jeg blir sjøl temmelig irritert over menn, ja for det er utelukkende menn som driver med kommentering i skiløypene, som skal kommentere når kvinner går langt eller fort på ski. Det ville da aldri falt meg inn å si til en mannlig, eller kvinnelig skiløper, at "du er jaggu sprek", eller "bra stil!". Det er på sett og vis også en fornærmelse.For det andre:
Jeg deler også i stor grad Eirik Sandstens kommentarer til Halvorsens sutring. De som trener til Birken og andre renn går på ski med et annet mål enn bolla til Halvorsen. Når du trener med høy puls eller har gått 3-5 mil så vil jeg påstå at det innvendige smilet er veldig, veldig stort. At folk som trener seriøst ikke ser glade ut når de trener betyr ikke at de er sure.
Enten du er bolleskiløper eller siklende kondomdressløper med torskeøyne:
Dere er like ille når det gjelder å stå i sporet og fikle med ting. Bolleløperne for å kle av seg den ene ullgenseren, skrelle en appelsin eller se på sola, kondomdressen for å snakke i mobilen eller gafle i seg en usunn energibar til blodpris.
Dere er like ille (når dere går flere sammen) med å gå i begge spor. Dere utgjør en fare for de som kommer mot dere i nedoverbakke. Prate sammen kan dere gjøre når dere tar pause, utenfor sporet eller i ei overfylt markastue.
At jeg må rope "løype" av mine fulle lungers kraft fordi det går noen i sporet mitt betyr ikke at jeg er sur. Jeg vil bare unngå ulykker og hevde min rett til et spor i min marsjretning.
Og til dere hundeeiere: kan dere ikke holde styr på bikkja deres i løypa, dropp det. Om den er aldri så søt og ufarlig. Og respektér båndtvangen!
(Det er ingen grunn til å tro at dette endrer seg. Overhørte en far i (venstre)sporet i dag, med pulk, med kona i høyresporet, og ytterligere to små håpefulle som gikk om kapp foran i sporet, og hvor han ropte til guttene sine: "Bruk begge spora! Bruk begge spora!" Jeg skulle lagt meg oppi pulken).
Det kunne være på sin plass med noen skikk-og brukregler for skiløpere i de preparerte løypene:
- Må du stoppe når du går på ski i ei skiløype, gå ut av sporet så du ikke står i veien for andre
Lykke - for alle skiløpere - Om du går i venstre spor; vær våken! Vik til siden/gå over til høyre spor både når det kommer noen mot deg, og når du hører (klakking!?) /fornemmer at det kommer noen som går fortere enn deg bak deg.
- La være å kommentere andre skiløperes teknikk, klesdrakt eller tempo. Unntak overfor barn: de må gjerne oppmuntres!
- Oppdra bikkja di til å ferdes i skiløypa eller velg tidspunkter å lufte den på i skisporet når det ikke er så mange andre til stede
- La skisporet være en mobilfri sone. Ta deg fri
Eller for å si det enkelt:
Oppfør deg mot andre skiløpere som du vil at de skal oppføre seg mot deg!
Scootere fra Skiforeningen lager spor over Fjellsjøen til til bolleskiløpere og kondomdressløpere. |
Enig, enig, enig! :o)
SvarSlettSkrev også av meg frustrasjon for en stund siden, mest over barnefamilier helt blottet for skivett. Hva er det egentlig de lærer ungene sine?
Ellers har jeg lite problemer, egentlig. Er såpass middelmådig som skiløper at jeg verken får beskjed om dårlig teknikk eller bra stil, hehehehe...
Dessuten, jo lengre ut i marka man kommer, dess mer skivante er folk synes jeg. Da sier man hei, deler turtips og har mer kjennskap til skireglene.
Ja, det er stort sett i randsonene, nær utfartsstedene, at utfordringene og motsetningene kommer til uttrykk og til syne. Hvis noen kommenterer min dårlige stil skal jeg svare at "ja, nettopp, det er derfor jeg ute og trener":). Men mest later jeg som om jeg er døv. Det er man dessuten nesten med finlandshette på.
SvarSlett