VM-feber

Jeg er bare passe interessert i sport generelt. Det er mye mer interessant og givende å drive sporten selv.
Men det var ikke vanskelig å bli smittet av VM-feberen når mesterskapet først var i gang, men det ble noe inkubasjonstid.

På vei mot 5-mila, behørig VM-utstyrt

Jeg kom sterkt mot slutten...

Da jeg omsider fant ut at jeg ville se skigåinga "live" var billettene på arenaen utsolgt, men man har jo alltids inngangen fra marka. Den er åpen, høy og bred. Flott å oppleve en flik av 5-mila i det enorme folkehavet ved Frognersetra. Etterpå måtte jeg også ta en 5-mil. Særdeles lite folk i skisporet.

Litt seint ut i VM oppdaga jeg det solide kulturprogrammet under VM-dagene, men jeg rakk en av godbitene i Domkirka med henholdvis Norges beste jazzpianist (Tord Gustavsen) og dyktigste orgelspiller (Kåre Nordstoga)  i samspill.

Hva det er med nordmenn som gjør at vi lar oss engasjere og mobilisere så til de grader? Til et skirenn...
Skyldes det 17.mai-tradisjonen, den sosialdemokratiske ånden i samfunnet, behovet for å feire noe stort sammen? Uansett, det var rørende å se skiløypene fylt med glade mennesker med flagg i sekken, smil om munnen, ekte idrettsglede fra glade utøvere, folkets stolthet over hva den lille nasjonen Norge kan prestere både sportslig og arrangementsmessig. La oss tro og håpe at VM 2011 har bidratt i en positiv retning med å bygge videre på en sunn nasjonal stolthet, og ikke selvgodhet.

Det er nesten så jeg har blitt tilhenger av et nytt OL til Norge, bl.a. også for å sikre en fornuftig videre-/etterbruk av idrettsanleggene i Lillehammer- og Osloregionen.

5-mila. Folkehavet ved Frognersetra.  

Ikke noe var overlatt til tilfeldighetene. Egne skiløypeskilt var satt opp i skauen som viste vei til VM.

"All time high" på ski ble passert forrige helg og det nærmer seg 1300 km for denne skisesongen. Foreløpig fordelt på 50 turer.