Skivin (evt vinski)

Selv om et skispor er et skispor, så er det fint med sporveksling, både av trasévalg i samme område, og å sette stavtakene i helt andre områder. For skispor er det jo overalt i østlandet og innlandet. Det er nesten så jeg skammer meg over å få servert skispor uten å betale et øre [sett bort fra Skiforeningens kontingent, som de godt kunne øke betraktelig. Har folk råd til ski til kr. 4000 (+ åletrangt skiutstyr) så har de råd til å betale en velfødd slant for å slite i løypene].  Lokale løypelag og idrettslag oppfordrer skiløpere til å betale et frivillig beløp ved å legge ut giroer (tenk de finnes ennå) og betaling pr mobil.  Det er bra! En skitur er prisløs men av uhorvelig stor verdi. Ja så stor verdi at nordmenn sier nei til FN-jobber ("Nordmarkasyndromet"jf dagens Aftenpost).  

Ingen utsikter er vakrere enn den andre sett fra skisporet, uansett vær og føre. Lørdag strålte sola om kapp med blide skiløpere og stive kuldegrader.



Et sted mellom skihytta i Snertingdal og Aust-Torpa 

Retning Finndalen. Synnfjell skimtes i det fjerne.

Så til afterskidelen:

Her følger del II av "Slik omgås folket sin medbrakte rødvin". Om ikke fra et skittent tannglass (ref Mælengs harselas over folks måte å drikke vin på: http://www.aftenposten.no/nyheter/Han-tar-alltid-med-maten-og-Avinen-selv-i-middagsselskap-7023286.html . Mest tullete vås jeg noensinne har hørt fra en voksen mann), så fra et kaldt (og reint) kjøkkenglass.




Et kjøkkenglass rødvin passer godt i skumringstimen

Lufting? Nope. Her skal det helles rett i glasset
Dekantering? Hæ?
Bouquet? Ganske sikker