Ingen over - ingen ved siden; Ringeriksmaraton en sikker vinner!

www.ringeriksmaraton.no

Stafett er gøy på Ringerike!

Om det hadde fantes en pris for det beste idrettsarrangementet for folk flest  i Norge, ville jeg gitt den til Ringeriksmaratonarrangørene og de tre kommunene Hole, Ringerike og Jevnaker (inkl. innbyggerne). Makan til  lokalt tverrkommmunalt engasjement, ikke bare på organiseringssiden,  men ikke minst langs løypa på 42,1 km,  skal man se lenge etter. Det er ikke uten grunn det er fristende å kalle dette for Norges svar på Tour de France.  Gjennom Nordens Provence. For det er jo så vakkert også, særlig over Moesmoen der jeg igjen fikk løpe en av etappene. Campingstoler, vannslanger, hjemmeblanda tørstedrikker, hurrarop, flagg og termoser i veikanten er ringerikingene gode på. Og å heie på alle. Og alle i dette løpet det er alle, så mye alle som det går an å; unge, eldre, én-gang-i-året-løpere, eliteløpere, funksjonshemmede, bedrifter, asylmottak, familier, nabolag, vennelag og tilfeldig sammenskramla lag. Har jeg glemt noen? Alle skal med i landets største maratonstafett.
En annen observasjon; her er det lite eim av tigerbalsam, det er fravær av frenetisk fråtsing i energybars med tilhørende emballasjesøppel langs løypa, og det er få lår med kompresjonstights å se.

90 år og løper maraton. Kristoffer Gythfeldt (90) Foto: Frode Johansen 

Stort mangfold i lagnavn. Det ligger motivasjon i å ta igjen han foran for å komme nærme nok til å lese hva som står på ryggen med liten skrift; For eksempel "Bergensmedisinerens løperforening","Randsfjord rørservice" eller "Ringerike brann- og redningstjeneste".  Svigersvinas mange griserosa løpere er lettere å kjenne igjen på avstand.

Logistikken med kjøring og henting til og fra etappene gjør også dette løpet til noe mer utover det å bare løpe med en pinne i hånda. Hvem skal kjøre ut hvem, for samtidig å rekke sin egen etappe, hvem plukker opp hvem hvor og når, og til slutt ; når ser vi vår kvinne/mann komme ut av svingen i  Jevnaker sentrum? Stafett er gøy!

Dette er et løp jeg prioriterer høyt så når klubben ikke fikk til noe lag i år ble det en god løsning med å bli med på et firerlag med god deltakelse fra Norge rundt. Jevnaker, Snåsa, Stryn og Oslo var representert med tre damer og en mann ("Nerdenes hevn") som like godt tok førsteplassen i miksklassen. Det føles  mye større å vinne en stafettseier enn individuelle gull. Og denne seieren kom nær på julekvelden på kjerringa.

Jeg kommer igjen neste år, som er løpets 20-års jubileum og som blir mitt åttende år.  Hittil har det blitt sju seire på sju år, i nesten alle klasser. Det må være noe helt spesielt med Ringerike.