Skuffelser på løpende bånd

Ti for Grete under Oslo maraton 2013 ble en stor skuffelse (gradering av skuffelse er selvfølgelig en relativ sak. Egne forventninger styrer). Har ikke løpt så sakte i Oslos gater siden 2010. Opplading var etter alle kunstens regler siste uka, så jeg får nok en gang konstatere at bedre enn dette er jeg ikke. [Som en relevant parentes, og ingen bortforklaring,  vil jeg allikevel nevne at løypa (nok en gang) var lagt om, og at det var flere seige oppoverbakker i år enn de siste to åra].
Har stagnert denne løpssesongen og bør foreta en revisjon av treningsregimet m.m. om jeg vil løpe raskere. Og det vil jeg jo! Det er flere eksempler på løpere over 50 år som løper styggfort og som er til stor inspirasjon for oss i 40-åra (f eks Synnøve Brox og Nina Wavik Ytterstad).

Til det praktiske; Ugreit at Ti for Grete starta såpass kort etter halvmaratondistansen.  Det tok ikke lang tid før første pulja i Ti for Grete passerte de siste på halvmaraton.  Det var en utfordring, særlig mot slutten,  for de som kom susende på tier'n , å forsøke og passere de mange halvmaratonløperne som jogga/gikk. Det ble mye sikk-sakk-løping og mange  nesten-krash-tilfeller . Da kan det synes som en bedre løsning å gjøre som i fjor; kjøre 10 kilometeren aller først så unngår man det problemet. Eller del distansene på to dager.

Grafser ikke mer i de ferske inntrykkene men vender heller tilbake til 2004. Det året jeg deltok i mitt første halvmaraton under Oslo maraton (riktignok løp jeg et i 1992 også, den gang starten gikk fra utsiden av Bislett stadion) og som ble begynnelsen på min tilværelse som løpende supermosjonist. 

På mine puddingjoggeturer oppover til Grefsen og Kjelsås den sommeren og høsten var det klistra papirplakater på enhver veistolpe oppover mot Grefsenplatået med reklame for Oslo maraton og med spørsmålet "Er du tøff nok?".

- Javisst faen er jeg det, sa jeg til meg selv (beklager banning, men det fungerer best slik). Mange ganger sa jeg det, før jeg meldte meg på.  Riktignok skulle jeg bare løpe halv og ikke hel. Det var regn og jeg stilte i tights, lang overtrekksjakke og caps. Det endte veldig godt både for tid og plassering, og jeg ble hekta; På mer løping og på å delta i løp.  Som et nostalgisk minne fra den gang  kommer derfor bildet av løps t-skjorta fra 2004, som var i bomull. Budskapet er fremdeles tydelig og aktuelt nok. "Er du tøff nok?"

I dag var hverken hodet eller kroppen tøff nok, men bortsett fra det så svarer jeg det samme; - Javisst faen er jeg det. Så jeg tar en sesong til. Jeg elsker jo intervaller, jeg er skadefri, og jeg tror det er nye krefter å finne i motstand.