1814-løpet

Det var med en viss ydmykhet og ekstra glede å delta i 1814-løpet på Eidsvoll i år. Sist gang løpet ble arrangert var i 2006, nærmere bestemt 14. mai. Den dagen husker jeg veldig veldig godt, og det har blitt stående som en merkedag for min løpskarriere (for å bruke et noe ambisiøst uttrykk).



Skauerud

Fint er det også å dra til steder der noen av ens slektsrøtter er, selv om det ikke bor noen Skauerud'er på Eidsvoll lenger. Jeg er garantert ikke i slekt med noen av de såkalte Eidsvollsmennene, men ser ikke bort fra at tippoldeforeldrene måtte sørge for mat og brensel til 1814-forsamlingen.   

Jeg var relativt ny når det gjaldt løpskonkurranser på dette tidspunktet i 2006, og dette var en av de første 5-kilometrene jeg løp, og det første løpet utenfor Oslo.  Start og mål var ved Eidsvollsbygningen den gang. Ikke at jeg fikk sett så mye på den akkurat.
Jeg var ikke medlem av noen ordentlig klubb og syntes derfor det var spesielt artig å utfordre meg selv til å slå noen av damene fra Sportsklubben Vidar som var mange og gode og som ikke var til å unngå og legge merke til.

Mot slutten av løpet lå jeg bak Anne Myhr fra Vidar som jeg stilte i samme klasse som den sesongen.   Opp siste bakken satte jeg inn et rykk, tok sats og løp forbi.  Jeg holdt ledelsen inn til mål, og nærmere oppkast etter et løp har jeg sjelden vært.  Det var min første klasseseier i et løp, og jeg var enormt stolt og glad. Og jeg hadde slått en Vidar-løper!
1814-løpet anno 2006 var et raust løp fra arrangørens side. Alle klassevinnere ble behørig premiert og 1. premien var et par joggesko fra den lokale sportsbutikken. De brukes ennå, riktignok ikke til løping.

Etter målgang var det bananer i lange baner og jeg heiv innpå tre stykker på kort tid. Bare ta en titt på bildene fra 2006. Lite visste jeg da at bananer og jeg var en dårlig match, men det åpenbarte seg relativt raskt.  Jeg trodde min siste time hadde kommet der jeg lå i lasterommet i en varebil mens sjåføren var i telefonisk kontakt med legevakta på  vei hjem til Oslo. Om det ikke var et fullblods anafylaktisk sjokk så var det starten på et. Siden har jeg holdt meg langt unna bananer, men har hatt nogenlunde samme opplevelse etter løp.  Nå går det i vann og rosinboller om det skal inntas noe innvortes rett etter et løp. Sportsdrikk er også skumle greier.      




Forbi Eidsvollsbygningen. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Dagens 1814-løp hadde en annen trasé, med start og stopp ved Råholthallen. Traséen gikk riktignok forbi Eidsvollsbygningen, og det var alt i alt en fin og lettløpt trasé. En del brå svinger var det dog. Starta som vanlig alt for hardt og fikk svi for det.  Fant ikke rytmen og kava en del. Klarte ikke holde tritt med løpere jeg burde holde følge med, og klarte ikke besvare rykk på siste kilometeren. Fikk en god fight med Dorte Foss siste to kilometerne, men hun var sterkest.  Det ble klasseseier på meg, som i 2006, men ingen bananer, og ingen skopremie.  Litt glissent på premiefronten, men alle fikk t-skjorte og medalje. Tida 19.34 er den samme som ex-persen på distansen fra 2011, så det er godkjent. Det er ett minutt og sju skunder raskere enn i 2006 (skulle bare mangle). 

Løpet fortjener flere deltakere og bør satse på litt tydeligere markedsføring neste år om de ønsker å vokse til gamle høyder. Heia Eidsvoll og 1814-løpet!