Hare til Heggeli

Hva er det med menn i tights, og med ski på beina (men sykkel går for det samme)?

Jeg kan forstå det føles ydmykende å bli forbigått av det svake kjønn, og at man i hvert fall må klare å henge seg bakpå skia hennes opp bakkene. Da vi kom opp til Søndre Heggelivann stoppa jeg for å ta litt drikke. Da stoppa han også. Først sa han noe, som jeg nok skjønte var til meg, men som jeg lot som om jeg ikke hørte. Så sa han mer, og jeg kunne ikke fortsette å late som jeg var døv.
Ja ja, så kom hele regla med "god treningsøkt til Holmenkollmarsjen det der", osv. Ikke noe galt med mannen altså, han var hyggelig han.  Allikevel; Alle kommentarer jeg får når jeg går på ski kommer fra menn.  Umiddelbart er de bare irriterende og invaderende, men når det går noen timer så kan jeg lure på om de kanskje bare er hyggelig ment? Men det ville jo aldri falle meg inn å si til en mannlig skiløper "Bra tempo!" Og hvordan ville menn reagert?

Det skulle være en rolig langtur, men første mila gikk så svettespruten sto vannrett under lua.
Det var ikke tvil: det måtte bli en stor feit kanelsnurre på Løvlia, før jeg fortsatte mot Stubdalsflaka.
Nydelige forhold hele veien! Smøring; Blå extra og Rode multigrade.
Og skia har nå gått i oppløsning.

Ved Stubdalsflaka

Rikelig med vinter på Krokskogen

Mildt hadde det blitt siste døgnet, etter et relativt kraftig snøfall. Snøen og skisporene fantes i rikelige mengder fra Skansebakken og innover Krokskogen. Det ble Zeroski i dag, og det var et veldig godt valg!

Klar melding: Snu her!  På Nibbitjern.

Vinterdrømmedøgn

Nysetervegen

Innover i skogen, eller marka som skogen heter i Osloområdet, mens dagen gikk over i kveld og det vakre vinterlyset ga magi godt hjulpet av rikelige mengder med nysnø på trærne og bakken. Det ble ski fra Stryken stasjon, og ferske skispor siste biten før blåstien ble gått til fots. Vann og vin i sekken, med mer.

Det fortsatte å snø natta lang, og det ble en nydelig skisøndag i marka, slik den skal være. For det er noen ting som skal være slik de alltid har vært, samme hva som skjer ellers i verden; Snø, kuldegrader og skispor i januar.

Og der var jo snøplogen på plass på Snøploghøgda. Reine skulpturen.

Jul i streng kulde og mild fønvind - samme sted

Jula 2014 ble som i fjor; fine skiturer i Torpa og vennlige Synnfjell, og lite folk. Kanskje ikke så rart det siste, de dagene det var under 20 minus. Men det skal sies; det som virka best da var kroppen, i motsetning til mobil og bil.
Så, brått, lille nyttårsaften var det varmegrader, på høyfjellet! Veldig rar opplevelse. Våt snø og vrient føre. Dagen etter var det isete og harakiri å sette utfor i enhver nedoverbakke. Så da ble det gammel-dame-varianten med skia i henda. Uansett; det er jo den veien det går.



På Synnfjell

Jeg hadde vann og ved, og klarte meg med det...

Magiske minutter

Sesongens andre skihelg, også denne på snøsikre Synnfjell, og med litt mere snø og mere vintervær enn forrige helg.

-10 grader, tørrvoks, sol og blå himmel lørdag. Allikevel var det fredagen med noen færre kuldegrader, og lettskya vær som ga det mest magiske lyset. 

 

 

 

Søndag var det deilig snøvær og silkeføre.

Jeg går for samme strategi som tidligere sesonger; minimum 3 skimil per helg. Denne helga ble det en del mer enn det.  Godt å få dratt fram legemet sitt på andre måter nå som beina ikke skal løpe på en stund. Neste tur blir med penskia. Det blir litt høytid over det også, som om vinterlandskapet ikke gir nok av andektighet og magiske opplevelser.

Ripsbusken med vinterkåpe på

Det går i riktig retning

Vi skriver oktober, men den skarpe klare høstlufta har latt vente på seg.
Beroligende for en vinterlengtende sjel å se at snøen har tatt tak enkelte steder østafjells, og jeg har trua på at det kommer mer.

Ved Spåtind 1414 m.o.h. 11. oktober 2014.

Aldr for seint til årsbestenotering

Hei Drammen by - fint å løpe gatelangs på en søndag!
Og det er aldri for seint å gjøre årsbestenotering. Det var som en propp var tatt ut av 40-flaska og endelig åpenbarte 39-tallet seg igjen der nede. 10 kilometeren i Drammensmaraton var et skikkelig godflytløp, sett bort fra oppløpet de siste 300 meterne mot mål.
EQ timings lister viser 39.36, Emit sier 39.37. Samma det - jeg er kjempefornøyd!

Av Drammensmaraton og 10 for Grete i Oslo om to uker har jeg hatt mest tro på Drammen når det gjelder gode tider, men det er klart at motivasjonen får seg et realt byks med så gode løpsopplevelser som i dag.
Etter at de la om traseen til 10 for Grete i fjor er imidlertid dette løpet ikke spesielt raskt mener jeg.  Noe som skyldes den seige bakken opp brua fra om lag Dronning Eufemias gate, og videre oppover Tøyengata til Jens Bjelkes gate.  Det er en fartsdødare.

Idrettslegendene fra Keyserløkka

2. september er det 50 år siden Terje Pedersen kastet sitt legendariske verdensmesterkast i spyd på Bislett stadion med lengden 91.72.
Tilfeldighetene gjorde at jeg var på Bislett i dag, 1.september 2014, og fikk med selvsyn se legenden illudere tilløpet med spydet.
Det mest artige var imidlertid at jeg fikk vite at også Terje Pedersen har vokst opp på Keyserløkka, og gjorde sine treningsøkter på gressbakkene her, mens småjentene, blant dem Grete Andersen (Waitz) løp rundt beina på han som var litt eldre, og ville lære å kaste spyd. Jeg tror imidlertid hun valgte rett sportsgren for seg.
Jeg tror nok at den ene blokka i Einars vei på Keyserløkka tar seieren hjem om det skal telles opp hvor i byen beboere med størst antall høytstående friidrettsbragder bodde.
For øvrig deltok begge for Sportsklubben Vidar, stiftet i 1919.

Andrekastet landa på 91.72. Landskamp på Bislett 02.09.1964

Ringeriksmaraton - Jeg liker deg veldig veldig godt!

Det slår aldri feil; Ringeriksmaraton er sesongens beste løpsarrangement med trivelig stemning og blide folk både i og utenfor løypa.

Sk Vidars ene lag.

Å være sammen med flere om prestasjonen, denne gang 8 x 5 km for Vidars to lag, gjør ikke løpsopplevelsen mindre akkurat. Stafett er stas! Når vi vinner og får andreplassen legger det selvfølgelig heller ingen demper på stemningen, ei heller når man har en god løpedag selv. Det hadde jeg. 8.etappen inn til mål hadde jeg ikke løpt før, men den var jo en perle (sett bort fra de korte strekkene gjennom industrifelt) gjennom furuskog og bjerkealleer.  Kilometertid på 3.52 i stedvis terreng er mer enn godkjent for meg og jeg hadde også krefter til en sluttspurt i Jevnaker sentrum.

I mål!

Ringeriksmaraton er først og fremst et breddearrangement med stort lokalt engasjement i de tre Ringerikskommunene Hole, Ringerike og Jevnaker. Dugnadsånd og felles løft gjør stemningen god. Og du skjønner, når du hører folk prater med hverandre ved vekslinga, at her er vi alle ute i samme ærend: å ha det gøy med å løpe. Lagene består av familier, kollegaer, skoleklasser, venner, trimsentre med flere. Eliteklubbene er i mindretall.
Det er raushet i heiinga, romslige smil og få spisse albuer. Løperne smiler ved veksling!
Det er bare å ta en titt på lesernes bilder fra dagen så er du ikke tvil: http://www.ringblad.no/vis/lesernes/bilder/collections/8607219#

Det var 8.deltakelsen min , 8.seieren, og en fin ny Ringerikes blad-sekk har jeg fått.

Hurra for Ringeriksmaraton!

Landkrabbe gjør sjøreis

Lykkelig med båt. Grønn båt, blått vann og hvite ark.
Beina fikk hvile litt på sjøen etter at føttene gikk i oppløsning i fjellet.
"TjukkeBerta" er ingen rask sylfide, men følelsen av å duve på sjøen er mere verdt enn antall knop fremad. Jeg blir en godværspadler, og enhver antydning til bølger får meg til å vende snuten i retning land til sjøen har lagt seg flat.