Løipeproblemet løst med hest og harv

Det er ikke noe historisk nytt at det ikke ligger snø i lavlandet på denne tida av året. Ta for eksempel datoen 13. mars 1938. Det så ikke lovende ut i skiløypene sør i Nordmarka da heller.  Mer om det følger etter en liten historie:

Dagens tur, 12. mars 2014, ble en kombinasjon av oppdagelsesreise, tidsreise, historietime og visualisert skitur.  Fysisk gikk turen til Nasjonalbiblioteket, på sykkel i sol og på bar asfalt.  På det fredelige biblioteket var det voldsomt til sikkerhetsrutiner, og ikke vet jeg hva vaktene skulte olmt etter bortover pultradene.  Det var i hvert fall rikt bemannet med vakter med uniform. Mer rikelig bemannet enn hva bemanningsnormen for barnehager tilsier. 

Vel, til saken.  Vinterens selvpålagte prosjekt; å finne resultatlister fra skirennet Vidarløpet så jeg kunne oppklare hvilket år bestefar gikk skirennet fra Stryken til Kjelsås.  Han må ha gjort det ganske bra, ut fra premien å dømme, men det står ikke noe årstall på premietallerkenen. 

Etter å ha fått gode råd fra historiker Thor Gotaas og Nasjonalbibliotekets veiledere per e-post så var det gamle utgaver av avisa "Sportsmanden" eller Morgenbladet som var de heteste tipsene.  Og avisene finnes på mikrofilm på Nasjonalbiblioteket.

Men hvilket år skulle jeg sikte meg inn på?

Rennet starta i 1933 og bestefar ble småbarnsfar i 1939, så kanskje en gang i mellom der?
Etter å ha funnet noe mer informasjon om skirennet på nettet trodde jeg allikevel mest på året 1940 fordi det var rekorddeltakelse det året og fordi rennet i 1940  åpna for deltakelse fra alle og ikke bare dem som  var med i Arbeidernes idrettsforbund (AIF). Thor  Gotaas skriver om anslagsvis på 50.000 mennesker som var publikum langs løypa det året.  Jeg visste ingenting om min bestefar hadde vært medlem av noen skiklubb, men hvis han hadde vært, så måtte det ha vært en idrettsforening i Sylling eller Asker, tenkte jeg. Uansett antok jeg at han gikk rennet før han bosatte seg  i Asker med Anna Skauerud. Jamfør vigselsattesten fra notarius publicus i Oslo oktober 1938 bodde han i Oslo da han giftet seg, i Konows gate 69, og livnærte seg som maler (som sin far).  

Vel, året 1940 var bom,  men 1938 - den 13. mars, ja se der gikk jeg rett på navnet gitt! 6. plass til "Johs. Gunderud, Vidar" (dog feil skrevet etternavn; Gunnerud), på tida 2.19.08. Ikke dårlig det på 37 kilometer i kuppert terreng. At bestefar øyensynlig gikk for Vidar gjør jo at min sportsorganisatoriske ring sluttes.Det er vel ingen ting som er tilfeldig.
Ei heller at løypa omslutter kjære Handkleputthytta; på Nysetervægen og over Daltjuvmana. Eller at  det var akkurat i dag jeg skulle finne fram til opplysningene,  så og si nøyaktig på 76-årsdagen for det ene Vidarløpet han deltok i. Så hadde det da også slått brått ned i meg, i løpet av gårsdagen, at dette var dagen for å finne løsningen.

Så til snøforholdene. "Sportsmanden" hadde en svært fyldig reportasje 18. mars 1938 fra rennet, og jeg gjengir noen beretninger her:

Overskrift:
"Stormønstringen krevet 200 billas sne for de siste 2 kilometers løipe!"

Og videre...

"Så kommer vi til det siste og for i år i hvert fall det største problem - løipeleggingen! 
- Ja det er nu et helt kapitel for sig selv det! Løipa er det siste men også det største problem. Helt fra startplassen til mål var det et kolossalt arbeide for å få løipa i brukbar stand.  På Stryken kom vi på noe HELT NYTT - det var Thomas Stryken som fant på patentet.  Han brukte hest og fjerharv for å løse opp holken i løipa de fire kilometrene fra Stryken til Nysæter! Han kjørte hest og harv så langt det var nødvendig - og jeg skal si det hjalp - så ble løssnø kastet oppi sporene - det blev bra! (sier arrangementskomiteens formann Reidar Evensen i intervjuet)

Så var det slutten av løypa:

..."Arbeidet med løipa mot mål var den verste trøkken. Vi måtte legge 2 kilometers løipe på bar bakke. Kjørte sne, rent amerikansk! Vi har kjørt 200 billass, arbeidet gikk dag og natt de to siste døgn . og pågikk helt til litt før innkomsten søndag formiddag.

... Men ikke nok med snekjøringen, vi måtte til med frysemidler også på de utsatte stedene, der hvor solen fikk makt. "

Rennet ble for øvrig vunnet av Øivind Sørensen fra Brekke på tida 2.05.16.

Ellers er alt som før. Mars kan fremdeles være lunefull, så ikke pakk ned stillongsen og broddene ennå. I hvert fall ikke skia!
Dessuten er det kaldere på øra enn om vinteren. Fremdeles.  

Og jeg?