En tur til operaen

5. august:
Etter jobb og før middag var det god tid til å komme seg på vannet på Sørenga og padle litt rundt.
DNT er ikke bare for skautroll og fjellaper, men også for sjøløver og vannmenn. Veldig praktisk å leie seg kajakk på Sørenga.

Glatte spor og stakeføre

Tidligtoget til Grua en lørdag, men ikke for å gå strake veien hjem (toget på Movatn). Først en sving oppom Bislingflaka og Formoløypa.



Formoløypa, ingen tvil.

Planen var deretter å komme inn på løypa videre til Trantjern og Tverrsjøstallen. Plutselig tok jeg feil i et løypekryss etter Grøntjernkrysset og havna i Kalvedalen (gjennom Bjønnhjellen?) ved Gjerdingen på et blunk. Jeg opprettholdt planen om å gå via Tverrsjøstallen, og gikk dit, men tok der løypa som gikk til Katnosa via Holoaseter, mens jeg egentlig hadde tenkt meg ned Sinnerdalen. Så da jeg kom til Katnosa kryssa jeg over vannet på tvers og gikk om Finnerudsetra til Spålen, hvor jeg omsider kom på rett løype jf planen. Nå skjønte jeg det begynte å spøke for toget 14.24 på Movatn, og noe feste var ikke å spore. Løypene var isete og det siste jeg tok ut av sekken før jeg dro hjemmefra i otta var klistertuben. Det er i utgangspunktet moro å stake når gliden er god, men å stake flere mil i Nordmarka er en anstrengelse med alle oppoverbakkene. Jeg ankom Kikut 15 minutter etter skjema, og trodde nok da at toget ville gå uten meg med.  Det ble ingen matpauser eller andre tekniske stopp, og da jeg nærma meg Gørja så jeg at tida gikk min vei. Sto på perrongen 14.14, kunne spise nista etter 55 km og stor glede over å toge hjem nesten til døra.



Hengebrua over Hakklokalven.

Søndag skulle jeg få med meg en løypetrase jeg bare har gått forbi mange ganger i løypekryss; scooterløypa mellom Hakkloa og Mantjern. Har alltid tenkt at denne er veldig bratt og ulendt den retningen, men den var slettes ikke ille. Fin trase og ikke et menneske å se. Litt sørpete over vanna. Videre til Stålmyra - Delebekken og toget på Movatn, denne gang med atskillig bedre kontrollert margin til togavgangen. Godt feste hele turen, for denne dagen var det klister under skia.

Nok ei flott skihelg!




.

Lygnatur 2016

Sesongens årlige Lygnatur er unnagjort. Hadde planer om å gå til Movatn, men skjønte etter hvert at det ville komme til å spøke for togavgangen derfra og hjem kl 16.27. Å vente til 18.42 var ikke et egnet alternativ, så da ble det med Glittre som endestasjon, i år også.
Tørrvoksføre så vidt. Blå ekstra + Rode multigrade under skia.  Noe antydning til kladder, og litt dårlig gli, men slettes ikke ille totalt.
Vakkert var det i alle fall!

Fra starten av turen. I nærheten av Lushaugen,

Torpa - et skieldorado

Nord-Torpa har Synnfjell og løypene på høyfjellet. Tidlig skiføre, som også holder lenge om våren. 
Aust-Torpa har myrlende og vennlig terreng innover i skogen mot Finndalen, eller i retning Snertingdal og Biri. Flotte løyper og mange rundturmuligheter.
Det er flere mil skiløyper enn det er folk å treffe i løypene.

Kvitberga 739 moh. I Aust-Torpa.

Et favorittmotiv på vei opp mot Spåtind 1414 moh; Midtstrangen på Synnfjell.

 

 

Noen bruker kreftene sine på å tagge sinte meldinger til liten nytte. På toppen av Spåtind.

 

 

Søndagstur til skihytta i Snertingdal. Her passeres Hemsangen.

 

 

Dis over Spålen

Nei, det er ikke en ny film av Aune Sand, men en beskrivelse av dagens vakre vær- og føreforhold i Nordmarka nord, og blant annet over Spålen. Starta turen på Grua, videre om Katnosa og Sandvikshytta, Spålen, Sandbekkmana, Vesle Sandungen, Kikut, Gørja, Movatn og Kjelsås. Det ble sesongens lengste på rundt 6 mil. Nydelige forhold hele veien, men litt glatt og isete siste mila fra Movatn.

Spålen, der Spålsbu sto før hytta brant ned.

Scooterløypa over Sandbekkmana var nykjørt, og gleden var stor over det gudsjammerlige vakre på alle kanter, og et stabilt lavt antall skiløpere.

Køfrie løyper høyt og lavt

Lørdagsturen starta i gråvær, men etter en times gange oppover i høyden sprakk himmelen opp i blått.
Søndagen var grå og mild, men vakkert det også.


Skjervungfjellet. Ingen kø akkurat



Skyene viker for det blå, ved Olaputten,  Synnfjell



Trolsk over Flåmyra på søndag.



Rik på vinter

Ai, ai , ai - for en nydelig helg på ski i vakre Torpa, tross innslag av uværet "Tor". Kunne jeg melde vinterflytting mon tro? Snøsikkert, flotte preparerte løyper, vent og vennlig terreng. Å møte så mange som fem personer i løypene er sjelden.

En kort tur i gråværet fredag før Tor meldte sin ankomst. Flåmyra.

Lørdag formiddag var Tor borte, og verden ble hvit, blå og solfylt Bergevassrunden.

Søndag ikke ille heller. Finndalsrunden.

Sola kom med Gjøvikbanen

Gjøvikbanen viste seg fra sin beste side med togavganger i tide begge veier, blide konduktører, og vogna fylt med folk som skulle ut på ski.
Været var grått og et par minus utenfor vinduet hjemme i Oslo. Det samme viste yr.no
Da jeg kom til store Skillingen var det som ei gardin ble dratt til side, og det åpenbarte seg helt andre værforhold med sol, blå himmel og noen grader kaldere. Det var en nydelig forestilling. Slik var himmelen helt til jeg nærma meg Movatn stasjon. Rakk toget med drøye ti minutter. 


Over Store Skillingen

Løypa over Daltjuvmana var fin, men det er ikke mye is og snø å bremse på i nedoverbakkene. Lite folk og gnistrende føre. Tenkte på salige bestefar mens jeg gikk der, og hvilke lange kliv han antakelig la ut med da han gikk Vidarløpet i 1939, i samme strøka, i 39 km med start på Stryken, med målgang ved Maridalsvannet). 

Daltjuvmana, mot Romeriksåsen over kanten

Daltjuvmana, retning sørover

Det er kaldere på øra enn om vinteren

Brist hjerte, men sukk ikke.
Atter en kald og klar vinterhelg, med ferskt påfyll av snø. Oslo og omegn denne gang. Finlandshetta fikk lufta seg.



Mellom Delebekken og Fløyta

Krokskogen



Ved Stubdalsflaka, Krokskogen

Den smellvakre vinteren

Streng kulde, fjærlett snø i store mengder, skiløyper og gjensnødde spor. Mye lykke samlet på ei helg. Flotte turer i vakker natur, uansett vær- og føreforhold.



Ved Flåmyra, Aust-Torpa

Synnfjell

Gjerdingen dam

Da Svartbekken atter sto hvit brud

Endelig kunne Svartbekken stå hvit brud igjen. Det ble en sein vielse for denne skisesongen, men silkemyk og ven,  som bare nysnø er.

Så ble det spor

Etter en noe skrinn skidebut forrige helg var det storveis å få gå i sporkjørte skiløyper, med et tosifra antall kuldegrader og sol som passende selskap.
Løype var kjørt hele veien fra Synnseter til Lenningen, men noe grus i sporet innimellom.

Mye folk da hotellet på Spåtind har blitt et veldig populært sted å dra for skiklubber, særlig i starten av sesongen. Varierende grad av det jeg vil kalle normal folkeskikk ( som for eksempel; ikke stå i sporet, ikke gå seks i bredden), men jeg kom meg greit fram uten å måtte hytte med staven eller tråkke over skia på andre skiløpere.

En av de få motbakkene

NM halvmaraton - sesongens overraskelse

Etter det relativt lange skadeavbrekket fra oktober 2014 til mars 2015 skulle løpssesongen 2015 være en hvilesesong. Har derfor meldt meg på få løp, sett an løpsformen og meldt meg på i relativt kort tid før løpene skulle gå. Det ble lite løpetrening i sommer, men da ferien var over kom jeg i et godt sig igjen og følte meg i toppform. Tross god flyt ble løpet i Drammen 7. september noe skuffende mht. tid. Det var allikevel en så god opplevelse at jeg bestemte meg for å melde meg på NM i halvmaraton i Oslo 19. september. Har ikke trent for distansen i år, og har hatt tre turer over 12 km, så dette var litt gambling.

Gikk ut i et spinnvilt tempo, men ai som jeg svevde av gårde! Passerte 5 km på 19.34 - ei tid  nær persen, og 10 km ble passert på under 40 minutter - dvs. årsbeste. Ved 5-6 km ankom krampeliknende smerte i venstre legg, og jeg venta på at beinet skulle låse seg helt. Det gjorde det ikke, men det ble stadig vondere. Så; skulle jeg bryte eller ignorere leggen?
Jeg valget å fortsette løpet, men det ble en utfordring å løpe normalt. Etter 10 km gikk det fryktelig trått.
Ved målgang kom tårene, dels av lettelse over å være ferdig med løpet, og dels fordi jeg skjønte tida ble bra. Så bra at det var ny pers - og holdt til norgesmestertittel i klasse K45-49. Et veldig overraskende resultat på alle måter!
Dagen etter løpet var leggen misfarget og hoven, så det kosta sine krefter.

Lærdommen er blant annet: tren variert hele året, ta noen dagers hvile når det føles riktig, ikke fortsett å løp når muskulaturen skriker. Og det er aldri for seint å bli en god veteran. 

Slipsteinsvalsen

Sommerforelskelsen  er sjarmerende og vakker. Spor av levd liv og arbeidsomme dager.
Slipsteinsvalsen går og går...

 

 

Sentrumsløpet 2015 - og forsiktig optimist

Det var knyttet stor egen spenning , og mye nervøsitet, til sesongens første løp, Sentrumsløpet.


Ettersom jeg ikke har løpt i perioden oktober 2014 og til mars 2015 pga skade i venstre fot hadde jeg egentlig avskrevet hele løpssesongen for 2015. Så er det jo slik at en må prøve litt innimellom, med joggesko på beina, og fra medio mars har jeg kunnet løpe intervaller stort sett som tidligere år. For to uker siden tenkte jeg derfor at f... heller, jeg finner meg et billig startnummer på finn.no og løper Sentrumsløpet allikevel.  Som sagt så gjort.

De ytre omstendighetene var i grunnen perfekte (vi snakker om været). Regnet ga seg ut på ettermiddagen og avskrekkende kaldt var det ikke, selv om jeg fant det mest behagelig å ha på vanter.
Målet var, som det alltid er på 10 km, å løpe under 40 minutter. Jeg tenkte på forhånd at jeg kunne klare det, men det kunne vel så gjerne gå over 40 minutter. Litt surt ble det med sluttida 40.03, men veldig fornøyd med at foten holdt så bra og ikke stansa meg. Kan med andre ikke bortforklare tiden med annet enn den generelle løpsformen som nå må friskes opp ytterligere. Det er bare å innse, og jeg har fått det tydelig formidla før, at man forbedrer ikke tidene sine ved å løpe tre mil i uka.

Tredjeplass i aldersklassen er helt fint det, og negativ splitt med 5 sekunder er godkjent.

Fra skisko til sandaler - på samme dag

Heldige er vi som bor i et land som byr på så mye natur og vær- og føreforhold, ofte innen relativt greie avstander. Skia var egentlig satt bort for sesongen, men med så rikelige mengder snø som det fortsatt er på Østlandet, og flott vær, var det ikke lett å stå i mot fristelsen til å ta en tur til.

 

Etter en flott tur på Synnfjell og vel nede i lavere strøk var det bare å finne fram sandaler og stutthoser, kjenne vårvarmen sige på,   myse mot sola og blåveisene.

 

Skisesongen ble den nest beste noensinne for egen del, målt i antall tilbakelagte kilometer. 1647 km ble det til slutt, og 56 turer. Sånn omtrent hver lørdag og søndag siden tidlig i desember og til midten av april, pluss noen hverdager.

Tradpåske

Slik, for eksempel.

På vei mot Spåtind en vindstille påskeaften med tørrvoks under skia og faktor 25 i kinna.

Palmandag

Palmene fra søndag hadde lagt seg flate og løypene i marka åpenbarte seg med jomfruelig fristelse.
På vei til skitur fra regn i byen fikk jeg den samme følelsen som ved skisesongens første turer. Det vakre synet av nysnø som hviler andektig på trærne og suget etter å gyve kreftene løs i skisporet med innbilsk følelse av stål i bein og armer. Forskjellen var at temperaturen var rundt 0 og snøen våt.  Hadde godt feste med zeroski, men ikke noe glid.  Det gjorde ikke noe. Det var nok en ny sterk skiopplevelse.  Vakkert fra Ringkollen i dag.



Utsiktspunktet fra løypa ved Ringkollen

 

Velge og vrake i løyper

Med temperaturanslag på rød side for Osloområdet i helga var det tryggest å komme seg lenger inn i landet, til litt kaldere vær og litt mere snø.

Straks på toppen av Spåtind 1414 moh.

Uansett er det mye å velge i av ulikt terreng og skiløyper i dette landet. Det gjelder bare å bli kjent, prøvegå hvor løypene fører deg hen, og ikke minst finne plasser å parkere.

Fine turer både i nærløypene fra Bakkebygda og innover Finndalen, og topptur til Spåtind på en helt vindstille dag. Dem er det ikke så mange av i høyfjellet.



Søndag viste termometeret -4 grader, men føret var ekstremt glatt grunnet underkjølt regn. Også jeg ble glasert i løpet av timene i sporet. Lite folk og flotte løyper fra Bakkebygda til Krokvassfjellet.

Krokvassfjellet

Det er noe eget med timene etter en lang skitur; fylt med behagelig slitenhet i hele kroppen,  behov for stadig inntak av mer mat og drikke, og når en har fått på seg tørre klær og fyrt opp, da er det ro i sjela resten av den kvelden.

Rolige forhold uten startnummer

Scooterløypa som går over Grimsvatnet

God plass i mange spor for oss som ikke gikk med startnummer i Holmenkollmarsjen i dag. Mange forlot toget på Stryken, men også flere enn jeg har sett noen gang fra Grua.
Noen minusgrader i Oslo på morgenkvisten, men fønvind ved ankomst Grua. Litt vrient føre mht. feste, men ikke verre enn at det gikk framover uten å få krampe i kjeven. En del rusk i spora etter kraftig vind, og snøfall fra trærne ned i løypene ga stedvis litt glatte og isete spor.

Sol og plussgrader, såpass at lua måtte kastes i bakkene opp fra Svartbekken.